Livsløgn

I dag har jeg endelig fått skiftet mine piggfrie vinterdekk ut med sommerdekk. Ventetiden benyttet jeg til å kjøpe meg en kopp kaffe på en lokal kafé, mens jeg funderte litt over livet. “Livsløgn” dukket opp hos meg, kanskje fordi jeg tidligere på morgenen kom over et FB-innlegg som trigget den tanken. Hva er egentlig en livsløgn? Det kan synes som om Ibsen var den som skapte dette ordet, og i hvert fall den som gjorde det kjent.  Mange språk har ikke noen god betegnelse for det samme.

I Henrik Ibsens skuespill “Villanden” uttales det:

«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Det er mange som har forsøkt å tolke dette uttrykket i forskjellige retninger. Norsk Wikipedia skriver:

I boken The Quintessence of Ibsenism (1891) av George Bernard Shaw skriver Shaw at Ibsen gjennom begrepet livsløgn stiller opp realisme og idealisme mot hverandre. Shaw tolker Ibsen til fordel for realismen og mener at mange finner livet så ubehagelig at de maskerer livet med idealisme og skaper et “falskt” liv for seg selv. Shaw fastholder at jo lenger man beveger seg fra virkeligheten, jo mer skade gjør man på seg selv og menneskene rundt en når man prøver å opprettholde fasaden. I skuespillet presenteres også den motsatte oppfatning, personifisert i figuren doktor Relling, som mener at livsløgnen kan være med på å holde oppe et menneske som ellers ville gått til grunne.

Egentlig kan jeg ikke se den helt store forskjellen mellom den første og den andre tolkningen. I begge tilfeller synes det som om livsløgnen er nødvendig for ikke å føle at man går til grunne. Sannhet og virkelighet kan føles livstruende.

Hvor finner vi så de fleste livsløgner i dag? Personlig mener jeg at vi finner dem i menneskets enorme behov for å følge mainstream tenkning og oppførsel og i å tviholde på tilliten til autoriteter.  Det føles trygt, man er i en stor flokk. Hverdagen er travel for de fleste, det er liten, om noen som helst, tid til å tenke i fred og ro uten forstyrrelser, og utvikle sine egne tanker. Det synes imidlertid som om noe skjer med enkelte mennesker når de blir eldre og får mer tid til sine egne tanker, og ikke lengre frykter sin karriere. Da ser vi mange komme med uttalelser som de aldri ville ha kommet med i sin mest yrkesaktive tid. Litt rart å tenke på at vi holdes så opptatt med å komme gjennom livet at vi knapt har tid til å tenke. Og den fritiden som finnes er det viktig å nyte fullt ut, uten plagsomme tanker. Plagsomme tenker kan frembringe ubehagelige spørsmål.

Skal man tenke seriøst igjennom mye av det vi ser rundt oss i dag i politikk og kriger, da trenger man tid til å la sine egne tanker flyte. Er det fordi de har det så forbasket travelt med å lykkes og overleve og nyte at gjennomsnittsmennesket ikke evner å se utover hverdagens kjas og mas og ferie? Det kan nok være en av årsakene, men samtidig har vi den samfunnssosiale delen av det: Det er viktig å danse i takt med flertallet, og ikke skille seg ut. Det å skille seg ut fra flokken og ha selvstendige tanker rundt problemer kan skape turbulens og stort ubehag, man kan risikere å bli utskilt. Man ønsker jo ikke å skille seg ut fra de man omgir seg med, og søker derfor sosial trygghet. Dessuten finnes det mange yrker der det kan være direkte skadelig for den framtidige yrkeskarrieren å gå imot flertallet. Det er mange dyktige mennesker som har mistet sin yrkesframtid gjennom å fortelle den virkelige sannheten. Det å være en varsler om bedrag i våre dager er minst like farlig som det alltid har vært.

Hva har skjedd med sannhet, ærlighet og redelighet, både overfor seg selv og andre – har det blitt fremmedord? Hva skjedde med med vår egen, private, og høyst nødvendige tid for oss selv?

Hvor fører vår travelhet oss egentlig hen? Vil det sikre folkets framtid at de ikke har tid til å se og tenke igjennom hva den globale politikken gjør med verden? Burde ikke vi alle være politikernes vaktbikkjer, siden våre massemedier har sviktet oss på dette området?

Det er fristende å si med Edmund Burke:

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.”

2 kommentarer til “Livsløgn”

  1. Takk for et særdeles godt innlegg, Ingrid. Det er viktige tanker du setter ord på, og med det viser du for alle bevisste at du skiller deg ut. Du tenker. Het det ikke, du tenker, altså er du? I andre enden av bevissthetsskalaen, eller i hvert fall som resultat av å glemme selvet, finner vi Stig Johanssons ord:

    “Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.”

    Nå i dag er de fleste ikke engang istand til å oppnå nok selvbevissthet til at de kan komme med en slik erkjennelse.

  2. Det er en tid for alt

    Tusen takk for hyggelige ord! 🙂

    De fikk meg til å tenke på ordene “Det er en tid for alt”. Og slik er det vel muligens også med det å tenke. Jeg slo opp på “det er en tid for alt”, og ikke uventet fant jeg at teksten står i Bibelen. Egentlig en fin tekst, så jeg gjentar den her:

    Alt har sin tid,
    det er en tid for alt
    som skjer under himmelen:

     2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
    en tid for å plante, en tid for å rykke opp,

     3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
    en tid for å rive ned, en tid for å bygge,

     4 en tid for å gråte, en tid for å le,
    en tid for å sørge, en tid for å danse,

     5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
    en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,

     6 en tid for å lete, en tid for å miste,
    en tid for å bevare, en tid for å kaste,

     7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
    en tid for å tie, en tid for å tale,

         8 en tid for å elske, en tid for å hate,
    en tid for krig og en tid for fred.

     9 Hva har den som arbeider,
    igjen for alt sitt strev?

    Resten kan leses HER.

    Det høres jo riktig ut, men samtidig er det veldig passifiserende, som om det skulle være umulig å kjempe imot sin skjebne. Vi må jo forsøke å kjempe imot onde krefter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.