Hva er denne allmektige makten?

Maktbegjærlige mennesker vil alltid velge maktens side, ikke folkets, selv om de fra tid til annen kaster til oss et magert bein. I begynnelsen av sin karrière vil de gi en forestilling av (ja, kanskje være ærlige om) å være på folkets side, og slik vinne folkets tillit, men når de får makt viser de sitt sanne ansikt. Det bor en tyrann i et hvert menneske som søker sterk makt. Derfor ser vi også hvordan de som allerede har makt plukker ut de mest maktbegjærlige – krake søker make. Med det politiske og økonomiske systemet vi har i dag, vil dette bare bli verre og verre, det ligger i selve systemets natur.

Som et motstykke til de maktbegjærlige, de som søker makt for maktens skyld, har vi idealistene, de som virkelig har en ærlig drøm om et bedre samfunn for det store flertallet, og ikke minst sitt eget land; de som er villige til å slåss for sin drøm, men i møtet med maktens herrer blir knust og tråkket ned i søla, blir gjort tause gjennom medienes stillhet om dem, og til og med beleilig myrdet. Martin Luther King ble drept. Nelson Mandela ble fengslet. Disse er bare to av så mange som har kjempet for menneskenes frihet og for rettferdighet. Vi har mange frihetskjempere også i dag, men dessverre omtales de sjelden i maktens medier.

I dag ser vi at Yanis Varoufakis kjemper denne kampen, etter at han måtte gi opp overfor den europeiske troikaen og EU-systemet, for ikke å snakke om det mektige banksystemet. Fortsett å lese Hva er denne allmektige makten?

«The Meaning of Corbyn»

Gilad Atzmon har en fin artikkel om den engelske politikeren Jeremy Corbyn. Har Corbyn vekket opp det engelske folks lengsel etter det de i sin troskyldighet trodde politikk skulle handle om? En lengsel etter politikk de mener bør være en forlengelse for hva folket ønsker politikk skal handle om? Da er det virkelig på tide å våkne opp! Jeg tviler ikke på at Corbyn virkelig ønsker en politikk som tjener folket mer enn den globale makten, men ingen vil komme til makt uten at de først er indoktrinert i maktens ønsker. Selv i Norge kommer ikke politikere inn i de høyeste posisjoner uten å ha lært seg maktens ønsker, enten det er gjennom Bilderberg-møter eller gjennom andre midler og metoder. Ikke minst vil de oppdage hvordan deres forgjengere allerede har bundet dem fast i internasjonale avtaler som er til beste kun for et lite flertall av oss, de med penger og makt. Stadig løsrives mer og mer av hva som en gang var et samfunn her i vårt land, og det leveres over i hendene på storkapitalen, og storkapitalen har en sult som aldri kan tilfredsstilles. Fortsett å lese «The Meaning of Corbyn»

Fet, feit eller fedmelidelse?

En spade er ikke en spade, men et redskap til å grave med. Med en gang jeg hører ordet «spade» danner det seg raskt et bilde av en spade i mitt hode. Men når jeg hører «et redskap til å grave med» begynner jeg straks å se for meg flere redskaper som kan brukes til dette formålet. Så hvorfor i all verden kan jeg ikke kalle en spade for en spade? Det er jo så mye enklere.

Selv er jeg overvektig, spesielt på de ca. 25% av min høyde som befinner seg omtrent på midtpartiet, altså feit på midten, mens bein og armer er normale. Litt typisk eldre kvinne (eller bør jeg omskrive ordet eldre til noe annet, for ikke å fornærme meg selv?). Kanskje jeg kan kalle det «et problem med midtpartiet»? Aller helst burde jeg vel kalle det «høy kroppsmasseindeks», men jeg finner heller ikke det fullt dekkende. Av en eller annen grunn er det mange som ønsker å fjerne adjektiver som på en enkel og lett forståelig måte beskriver virkeligheten. Noen mener altså at adjektiver i større grad bør fjernes, og erstattes av nye og mer kompliserte ordgrupper, slik at vi ikke automatisk visualiserer hva som sies/skrives. Kanskje en form for virkelighetsflukt?

Også ordet «diabetiker» bør visst bort ifølge artikkelen nedenfor. Så hva i all verden skal jeg unnskylde meg med neste gang jeg sier «nei takk» til en riktig søt kake? Må jeg gå inn i offerets rolle og si «jeg lider av diabetes»? Fortsett å lese Fet, feit eller fedmelidelse?

Utmattet ungdom

Det er med dyp bekymring jeg har lest den artikkelen jeg skal omtale her. Det er ikke en bekymring som plutselig ble kastet på meg. Min søster og jeg har faktisk lenge snakket med bekymring om dette med snille og flinke ungdommer, spesielt gjelder det jenter. Vi har undret oss over hva som har skjedd, for det bør da være en viss motstand og protest også i ei jente når hun er i tenårene. Denne artikkelen gir litt av svaret. Selvsagt er det behagelig for alle når ungdommer er så villige til å tilpasse seg, men er det normalt? Når vil den dagen komme når de sprekker og sier «nok er nok!»

Foreldre, nå må dere prioritere

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) presenterte i fjor resultatene av en landsomfattende undersøkelse av 63 000 ungdommer mellom 13 og 16 år. Rapporten (NOVA, 2014) inneholdt to hovedfunn:

  1. Norske ungdom er mer lydige og «skikkelige» enn før. De ruser seg mindre, begår færre lovbrudd og skulker mindre. Flere bruker mye tid på lekser og trener mer.

  2. Samtidig oppgir et økende antall ungdommer psykiske helseplager sammenlignet med tidligere målinger.

Fortsett å lese Utmattet ungdom

«Politisk korrekthet» også i Kanada

New Democratic Party (NDP) i Kanada har sparket sin kandidat Morgan Wheeldon. Hvorfor? Jo, han turte å være ærlig nok til å si hva så mange mennesker mener, men ofte ikke tør å si høyt:

One could argue that Israel’s intention was always to ethnically cleanse the region — there are direct quotations proving this to be the case. Guess we just sweep that under the rug. A minority of Palestinians are bombing buses in response to what appears to be a calculated effort to commit a war crime.

Fortsett å lese «Politisk korrekthet» også i Kanada

Endelig: Kjendisprotest mot EØS

Lenge har jeg trodd at nordmenn var ute av stand til å protestere mot den uretten som skjedde mot vårt folk, som etter tydelig å ha sagt nei til EU allikevel viste seg å være snikinnmeldt i EØS. Det ble som Gro Harlem Brundtland sa etter folkets nei til EU i 1994: Det finnes andre måter. De «andre måtene» viste seg altså å være gjennom EØS.

Nå har faktisk noen av Norges kjendiser tatt sjansen på å stå fram med sine meninger, og takk for det! Kanskje på tide å kreve en ny folkeavstemning, denne gangen om medlemskap eller ikke i EØS? Jeg har håp om at folket faktisk har begynt å gjennomskue hva EU-makten egentlig står for, spesielt etter å ha sett hvordan Hellas har blitt behandlet. Fortsett å lese Endelig: Kjendisprotest mot EØS

Ondskapens århundre?


Jeg har i ettertid oppdaget at Dagsavisen Nye Meninger har fjernet alle innlegg som fantes på den tidligere utgaven av Nye Meninger. (Dette var akkurat den samme uhederlige gjerningen som Aftenposten gjorde da de slettet debattsidene etter 22. juli 2011. ) Derfor virker ikke lengre de to linkene jeg har i innlegget. Det var sikkert godt for dem å bli kvitt ubehagelige meninger.


Hvordan i all verden skal kjøpekraften kunne øke når folk får dårligere råd? Og det er det vel ingen tvil om at vi vil gjøre gjennom f.eks. TISA-diktaturet som våre politikere ønsker å innføre. Ikke rart de ikke tør å fortelle oss hva de virkelig holder på med! Dette må de gjøre i dypeste hemmelighet, slik at vi ikke kan samle oss til store protester.

Og dårligere råd får jo folk dersom dagens kapitalistiske system får råde som de planlegger. (Fremdeles synes mange å tro at kapitalismens tre kan vokse inn i himmelen!)  Folk vil miste deler av eller hele sin inntekt (økt arbeidsledighet), de vil generelt gå ned i kjøpekraft, pensjonister vil til slutt kun handle det absolutt mest livsviktige fordi det er alt de har råd til. Skatte- og avgiftskronene vil avta sterkt, det offentlige vil ikke ha råd til å betale for alle disse private tjenestene som er ønsket innført, der private investorer forlanger godt utbytte for sine investeringer. Det blir et helsesystem for de rike. Vi vil se et samfunn i fullt sammenbrudd? Først så vi kommunismens sammenbrudd; vil vi nå se grådighetskapitalismens sammenbrudd? Fortsett å lese Ondskapens århundre?