Stikkordarkiv: Stephen Wise

Kontroversen – Kapittel 37

Kapittel 37 – Ledere, messiaser og masser

Under jublende scenerier i Washington og Berlin begynte de to tolvårs regjeringsperioder etter hverandre på følgende dager (den 4. og 5. mars 1933), og de skulle komme til å slutte nesten samtidig i 1945. I dag ville en upartisk historiker neppe kunne beregne hvilket av regimene som produserte den største summen av menneskelig lidelse. I begynnelsen ble to menn, som trådte fram på den sentrale politiske scene, begge hyllet som Messiaser. I Amerika beskrev en rabbiner Rosenblum president Roosevelt som «en gudeliknende budbringer, skjebnens utvalgte, Messias for Amerikas morgendag»; her snakket man politisk smiger med ord som var beregnet til «å overtale massene». I 1937 i et Prag som var truet av Hitler, fortalte en jødisk bekjent meg at hans rabbiner i synagogen predikerte at Hitler var «den jødiske Messias» en from «eldste», som søkte å fortolke begivenheter i levittiske profetiers begrepsramme). Gjennom alle disse årene fikk massene i begge land (og i Russland med, for den saks skyld) deres særlige «første-diktator» beskrevet for seg i slike ord som «Big Brother», «Far», «Onkel», «Elskede leder», eller den elskelige «Venn» ved peisen. De tilsynelatende motstandere, Roosevelt og Hitler, fremmet begge på hver sin måte «det destruktive prinsipp» i dets tre gjenkjennelige former: revolusjonær kommunisme, revolusjonær sionisme og «verdensregjeringen til å påtvinge fred». Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 37

Kontroversen – Kapittel 31

Kapittel 31 – Et nett av intriger

Ord som «sammensvergelse» og «intriger», som ofte brukes i denne fortelling, stammer ikke fra meg; de kommer fra offisielle kilder. Arthur D. Howden, som skrev sin biografi i samråd med den mannen han beskrev, gir kapitlets ovenstående tittel; han beskriver den prosess som House var sentrum for i årene 1914-1918 med ordene «et nett av intriger ble spunnet over Atlanteren».

I England ble Lloyd George-regjeringen og i Amerika presidenten hver for seg viklet inn. Mellom 1914 og 1917 ble disse «nett» i London og Washington spunnet sammen med transatlantiske tråder, slik Howden beskriver det. Deretter var de to regjeringene fanget i det samme nett og har aldri siden kunnet frigjøre seg fra det.

I president Wilsons Amerika var House den virkelige president («forbindelsesoffiser mellom Wilson-administrasjonen og sionistbevegelsen», ifølge rabbiner Wise). Dommer Brandeis, som hadde besluttet å «vie sitt liv» til sionismen, var presidentens «rådgiver om det jødiske spørsmål» (Weizmann); dette er den første tilsynekomst i presidentens husholdning av en autoritet, som inntil da var ukjent og nå tilsynelatende var blitt permanent. Den øverste sionistiske organisator var rabbiner Wise, som var i konstant forbindelse med de to andre menn. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 31

Kontroversen – Kapittel 29

Kapittel 29 – Houses ambisjon

Mens Balfour og hans kolleger i dette stadig svært hemmelige foretakende kom til makten i England under Første Verdenskrig, tok en liknende gruppe av menn i all hemmelighet form i den amerikanske republikk. Den politiske maskinen de bygde, leverte det ferdig produkt nesten femti år senere, da president Truman faktisk etablerte den sionistiske stat i Palestina.

I 1900 klynget amerikanerne seg stadig til deres «amerikanske drøm» og essensen av den innebar å unngå «utenlandske forviklinger». Faktisk hadde Spanias angrep på Cuba i 1898 allerede brutt den sikre forankring, og denne lille krigens mystiske opprinnelse er derfor stadig av interesse. Den amerikanske offentlighet eksploderte i krigersk raseri på den vanlige måten da det ble kjent at skipet Maine hadde blitt sprengt i lufta av en spansk mine. Da skipet ble hevet mange år senere, oppdaget man at det var blitt ødelagt av en eksplosjon innenfra (men da hadde «offentligheten», «pøbelen» for lengst mistet interesse for saken.

Virkningen av den spansk-amerikanske krig (som fortsatte Amerikas «utenlandske forviklinger») gjorde det til et svært viktig spørsmål å få avklart hvem som skulle utøve den herskende makt i Amerika, for arten av «forviklinger» var avhengig av det. Svaret på dette spørsmål lå i virkningene av en tidligere krig, den amerikanske borgerkrig 1861-1865. De viktigste konsekvenser av denne krig (dårlig forstått av de stridende nord- og sørstatsfolk) var merkbart å endre arten av først befolkningen, dernest av republikkens regjering. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 29