Mord på ytringsfrihet

Det sier seg vel selv at de som konspirerer ikke ønsker at noen skal vite noe som helst om deres konspirasjoner. Det ligger vel i sakens natur at de ønsker å jobbe med sine egne ønsker for hvordan vår verden skal se ut, i fred og ro uten å bli heftet av utidige protester og av at noen røper deres planer. Også i et historisk  perspektiv ønskes det ikke at noen roter i gamle konspirasjoner, for noen kunne jo komme til å se et mønster i tidligere hendelser som også vil påvirke gjennomføringen av dagens konspirasjoner. Det finnes nemlig et mønster når man først lærer seg å oppdage det.

Det er vel neppe noen som er så naive at de ikke tror at det forekommer konspirasjoner.

Hva er egentlig en konspirasjon? Verbet er å konspirere, som betyr at noen blir enige om i hemmelighet å gjennomføre en handling som er gal, ond eller ulovlig. Så en konspirasjon blir altså når to eller flere avtaler hvordan de skal gjennomføre deres onde ønsker. Det sier seg vel nesten selv at fordi det er så viktig at konspirasjonen er hemmelig, at den sannsynligvis vil skade noen, kanskje mange, kanskje et helt land. På et litt mer velkjent nivå, kan det for eksempel være at noen politikere går sammen for å kvitte seg med annen politiker, kanskje fordi vedkommende ikke ønsker å støtte dem i noe denne politikeren ser på som skadelig for folket, og som kanskje strider mot vedkommendes samvittighet. Dette er ikke uvanlig, heller ikke i Norge. Noen kaller det “renkespill”, men det er jo det samme som konspirasjon. I slike tilfeller trenger ikke de som konspirerer å benytte vold, det holder at de setter i gang en skadelig rykteflom, som til slutt vil tvinge vedkommende offer til å trekke seg, ofte i vanære pga. løgner og rykter.

Mange mennesker har en svært god nese for falskhet, og når de får ferten av at noe galt har skjedd, eller er i ferd med å skje, søker de sporet, og ofte gir de seg ikke før de har funnet den eller de skyldige, og en forklaring på hva som har/kan ha skjedd. I mange tilfeller viser seg at de beste sporfinnerne svært ofte har rett i sine mistanker.

Som man vil forstå, er disse sporfinnerne til enorm irritasjon for de som ønsker eller har behov for å skjule sine handlinger. For å latterliggjøre sporfinnerne, har de jobbet hardt for å latterliggjøre dem i andre menneskers øyne. Kennedy-drapet i 1963 ble aldri oppklart på en tilfredsstillende måte, og siden Kennedy var svært populær blant folket, begynte folk å søke løsninger på hvem som egentlig sto bak drapet, og hvorfor det skjedde. For å imøtegå alle ryktene, begynte CIA sitt arbeid med å latterliggjøre de som stilte kritiske spørsmål, og et av virkemidlene var å kalle folk for konspirasjonsteoretikere. Dersom man kan latterliggjøre noen vil jo folk uten særlig kunnskap om disse tingene naivt tro på hva myndighetene og massemediene forteller dem. Og ved å latterliggjøre de som søkte sannheten, fikk de mange til å slå seg til ro med myndighetenes heller vaklende forklaring. Vi har sett det samme etter 11. sept. 2001, der de offentlige utsagnene heller ikke denne gangen hang på greip, og i mange andre tilfeller gjennom historien.

De mektiges irritasjon over “de utidige konspirasjonsteoretikerne” har nå blitt så stor at de har bestemt seg for, gjennom lov, å forsøke å nekte folk å være mistenksomme til mistenkelige hendelser. Når man har mye å skjule, kreves det kraftige innskrenkninger i folks frihet for å fortsette sine ulovligheter. Det er til og med brukt store pengesummer på folk som jobber med å latterliggjøre folk i debatter på Internett. Vi har noen også her i Norge, som går igjen i de fleste debatter som bryter med politisk korrekthet.

En av de som gikk kraftig ut, var UKs statsminister David Cameron. I september 2014 kom han med påstanden om at ikke-voldelige ekstremister var like farlige som voldelige ekstremister, og at han ønsket å stoppe dem. Så nå holder det ikke bare med å bruke ordet “konspirasjonsteoretiker”, man må ta i litt, og da passer det jo bra å kalle kritikere for ekstremister. Det kan leses mer om dette på Global Research. Nå har også Frankrikes presiden, Hollande, sett seg lei på at folk spekulerer i hva han og hans kumpaner driver med. De vil jo så gjerne få jobbe i fred!

På “Steigan blogger” er det en fin artikkel, Hollande vil forby «konspirasjonsteorier»  som tar for seg disse ønskene elitepolitikerne nå har for å stoppe dem som prøver å fortelle om deres ulovligheter og deres brudd på det meste som har med menneskerettigheter å gjøre. Les hele artikkelen, den er verdt den lille tiden det tar!

Her er et lite utdrag over hva det skal forbys folk å ha teorier rundt:

  • holocaustfornektere
  • tilhengere av Hugo Chavez
  • fans av Vladimir Putin
  • aktivister på venstre fløy
  • venstreekstremister
  • «malcontents», altså misfornøyde
  • suverenitetstilhengere
  • revolusjonære nasjonalister
  • ultra-nasjonalister
  • nostalgikere for det tredje riket
  • vaksinemotstandere
  • 11. september revisjonister
  • anti-sionister
  • afrosentrister
  • suvivalister
  • tilhengere av alternativ medisin
  • innflytelsesagenter for det iranske regimet
  • katolske eller islamistiske fundamentalister

Dersom disse ønskene skulle gå i oppfyllelse, ja, da er det til fulle slutt på ytringsfrihet, og folk vil bli truet og tvunget til å akseptere hva som helst fra eliten og deres maktgalskap. De kan da skalte og valte med verdens befolkninger akkurat som de ønsker. Nok en gang er ordene på denne illustrasjonen betegnende:

voltaire_thumb.jpg

4 kommentarer til “Mord på ytringsfrihet”

  1. Takk til både Ingrid og Pål Steigan for å ta opp denne kolossale trusselen mot ytringsfrihet/ytringsrett., Jo flere som forteller om galskapen, desto større mulighet for å få hindret galskapen. Enn så lenge er Internett ikke verre sensurert enn at menneskeheten for første gang har en fri publikasjonsrett, kall det gjerne en fri presse. Vi må få utnyttet det så godt som mulig før Storebror stenger muligheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *