Tanker rundt 17. mai

I dag feirer vi 17. mai. For 200 år siden kom eidsvollsmennene fram til en egen norsk grunnlov, noe som markerte vårt lands vei til frihet og selvstendighet. De som ga oss denne grunnloven, var stort sett de privilegerte i Norge (bortsett fra en matros som ikke kunne lese), og som besto av adel, embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Den yngste deltakeren, Thomas Konow, var bare 17 år gammel.

Niels Chr. Geelmuyden har en heller humoristisk gjengivelse av disse dagene på Eidsvoll. Her er noen sitater fra hans artikkel i Tønsberg Blad den 14.05.14:

«Vi var beruset», fastslo eidsvollsmannen Gustav Peter Blom. Det må man ha lov til å tro. Ifølge Nicolai Wergeland ble delegatene tilbudt 1853 liter vin da de ankom Carsten Ankers gods på Eidsvoll i vårløsningen tiende april. De kunne sant å si behøve en oppstiver, da fleste var som rullet i søle og slam. Selv greven blant dem, Wedel Jarlsberg, så ut som en gjørmebryter. Knapt noen kunne se at han utsteg av en atten karats gullkaret og ikke av jordgamme.

Og ikke alle rakk fram i tide:

Forsamlingen skulle enes om mye på kort tid. Derfor har flere fremhevet det verdifulle ved at ingen nordlendinger rakk frem i tide.

Kanskje var de ikke så enige allikevel?

I en avsides bygning full av børst stuet man sammen 112 mannfolk som stort sett var vilt fremmede for hverandre. Oppgaven var å stable en grunnlov på bena så fort som mulig. Alle knep var tillatt. Mange startet dagen med øl og dram, eller madeira. Ondsinnede rykter ble satt ut om andre deltakere. Noen ble beskyldt for spionasje og forræderi, andre for korrupsjon.

Selv salens veggpryd var de uenige om:

Det første basketaket skulle illevarslende nok handle om salens veggpryd. Maleriet av kjærlighetsgudinnen Venus utfordret særlig representantene fra Vestlandet. De nedla krav om å få svineriet fjernet, og fikk sin vilje. Hvoretter salen ble dandert med granbar. Noe som fikk Blom til å føle at han overvar en likferd. Allerede i april noterte han i sin dagbok at forsamlingen besto av en tredjedel avsindige, en tredjedel usle kryp og en tredjedel bakvaskede ofre.

Hvor gode kunnskaper og forutsetninger hadde egentlig disse 112 mennene? Heldigvis var det to av dem som hadde evnen til å være forutseende:

Utsendingene hadde i hovedsak én ting til felles. Ingen hadde peiling på lovgivning eller statsstyre. En av delegatene, matrosen Even Thorsen, var til og med analfabet. Den som kunne mest var Norges eneste lensherre, Grev Wedel. Men forsvinnende få hadde interesse av å lytte til en greve. Man kan trygt si at det rådet en anti-adelig stemning. Falsen begeistret alle ved å frasi seg sitt adelskap, skjønt det kom som en overraskelse på de fleste at han var adelig i det hele tatt. Falsen og vennen Adler hadde vært så forutseende å nedskrive grunnloven under et vorspiel på Ås allerede i februar. Det må ha kommet som en overraskelse at det dokumentet de var samlet for å skape, allerede forelå. Med hensyn til styreform var forsamlingen ganske samstemt. Målet var å sikre maksimal makt til slike mennesker som de selv utgjorde. Det vil si drikkfeldige mannfolk i 40-årskrise, som fint kunne unnværes på sine respektive hjemsteder i seks uker.

Vi fikk også en dansk konge, Christian Frederik.

Noen husket midt i all viraken at det burde forfattes et brev med anmodning om å utnevne Christian Frederik til konge av Norge. Flere mente at Georg Sverdrup var den rette til å skrive brevet, men han skal ha vært i en sørgelig forfatning da oppfordringen ble fremsatt. Han klamret seg langflat til en bøtte og sa: «Dere får smøre sammen noe».

Hvordan har det så gått med vår frihet? I de siste månedene fram mot 200-årsjubileet, og ikke minst i dag, har vi hørt så mange fagre taler der ordene frihet og demokrati stadig gjentas, de hamres inn i oss slik at de skal festes. Men hvordan står det egentlig til?

Hvem er det som i realiteten styrer vårt lands politikk i dag? Spiller det noen nevneverdig rolle hvilke av våre 2 politiske grupperinger som styrer? Har vi selvråderett, eller må vi bøye oss for flere og flere europeiske og internasjonale avtaler som vi aldri fikk lov til å uttale oss om? Er det å privatisere samfunnsrettigheter og legge dem i hendene på globale selskaper et tegn på selvstendighet? I dag tjener disse selskapene godt på tjenester som for eksempel vann, elektrisitet, barnevern, ja, selv søpla vår. Hva skjedde egentlig med vårt samfunn?

Ja, jeg elsker dette landet, og det er derfor jeg er bekymret for vår reelle frihet! Aldri har vi sett mørkere skyer på himmelen enn hva vi ser i dag, selv om himmelen akkurat nå er stort sett blå med strålende sol, og en lett gjennomtrengende vind.

Den dagen klokkene ringer for meg, vil jeg i hvert fall vite at jeg gjorde hva jeg kunne for å advare om hva som ville og vil komme, helt fra vårt første EU-valg, selv om få lyttet. Vi er lært opp til å være så positive og velvillige til våre styresmakter at vi har mistet evnen til å få øye på de mørke skyene.

Ha en riktig god 17. mai! Ha som mål at Norge igjen skal bli et fritt og selvstendig land. Hjelp oss å få tilbake det flotte samfunnet vi kunne ha vært i dag – et samfunn der grådighet, maktbegjær og gjeld er fjernet en gang for alle, der alle jobber for det felles gode, først da har vi et fritt land. Jeg velger å leve i troen på at dette kan være mulig!

[whohit]tanker-rundt-17-mai[/whohit]

Én kommentar til “Tanker rundt 17. mai”

  1. Et både tankevekkende og humoristisk innlegg. Verdt å merke seg er at det endelige dokument ikke nevner ordet demokrati. Så berusede på Wergelands oase av vin ble de tydeligvis ikke at slikt svineri kom på trykk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *