I dag ble jeg stengt ute fra FB for en ukjent tid, og den tiden vil jeg bruke på min egen blogg! Håper at noen fremdeles vil finne min blogg.
Jeg starter med å legge inn noen av mine innlegg fra tidligere på Facebook. Jeg håper at dere som måtte lese denne siden, vil finne glede i noe av hva jeg har skrevet etter at jeg forlot bloggen til fordel for FB. Om ikke noe annet, så har jeg selv fått samlet noe av hva jeg har skrevet.
Jeg starter med en artikkel jeg skrev for fire år siden:
Det er vel ikke til å unngå at man gjør seg spesielt mange tanker i den tiden vi nå lever i, og der den videre retning blir mer og mer tydelig – for de som kan se.
Lydighet og trygghet er interessante emner. Alle herskere og ledere ønsker at deres undersåtter skal vise dem full tillit og utvise full lydighet, om nødvendig under tvang. Det gjør herskernes liv så mye, mye enklere, og de kan uforstyrret jobbe med sine videre planer for hvordan de, som herskere, ønsker at deres undersåtter skal opptre og leve. Flertallet av mennesker liker også denne lydigheten, for den gir dem en form for trygghet – en trygghet de tror skal vare hele deres liv. Noe den også har gjort for mange, spesielt gjennom den ganske gode perioden vi har vært igjennom her i Norge, og også enkelte andre vestlige land. Den tryggheten virket som en langtidsvirkende sovepille.
Siden jeg vokste opp på gård, så har jeg gjort meg noen tanker om tilsvarende tilfeller. Den gangen ble mange dyr slaktet hjemme på gården, i kjente og trygge omgivelser, og de færreste dyrene følte noen angst, selv om dyr er født med en naturlig og sterk redsel for å dø, spesielt for å bli drept. De stolte på sine herskere. Men innimellom kunne det brått være et dyr som hadde sterkere instinkter enn de øvrige dyrene, og dette dyret forsøkte å protestere, å komme seg bort. Selvsagt ble dyret sett på som vrangt og lite samarbeidsvillig av de som skulle avlive det, selv om dyret kun fulgte sine naturlige instinkter.
Er det egentlig noen spesiell forskjell på naturlige instinkter hos mennesker og dyr? I dag har vi mennesker som stoler på sine instinkter uten å ha undertrykt dem gjennom livet. De er i dag et stort problem for herskerne, slik et dyr som kjemper imot døden også kan være et problem. (Dårlig kjøtt gir slike dyr også, fordi de har pumpet seg fulle med adrenalin.)
Folk gir fra seg frihet i bytte for en illusjon, og muligens har de aldri forstått dette med frihet. Husdyr gir også fra seg sin frihet, en frihet de sannsynligvis aldri har kjent til siden de ble født inn i sin nåværende eksistens, og de setter pris på den tryggheten som ligger i å få sine daglige måltider, bli stelt med og gitt et tak over hodet på hustrige dager. De vet at det ikke har noen hensikt å protestere, og de absolutt fleste ønsker ikke å protestere. Det er også hva mennesker direkte eller indirekte forstår, og derfor ofrer også de gjerne sin frihet. Imidlertid har mennesker en illusorisk frihet, som er helt essensiell for at de skal holde seg i ro. De har blant annet fri tilgang til å reise (dersom de har råd), kanskje også fordi noen tjener godt på deres reisebehov, de er viktige i et kapitalistisk system, og reiser helst til sydligere strender og rimelige barer og spisesteder. Noen reiser også for å oppleve unike kulturer og natur i andre land De kan handle hva deres økonomi tillater dem, og føler seg frie når de følger motens slaveri.
Det er nok liten tvil om at de fleste mennesker har fjernet seg langt fra det som en gang var naturlig. Vi har skapt vår egen verden, våre egne lover og regler, ofte fjernt fra naturens egne lover. Vi har blitt så siviliserte at vi har glemt hvor vi egentlig kom fra. Og vi har skapt et avhengighetsbehov hos oss selv som til syvende og sist har tatt kontrollen over oss. Vi skyver fra oss ethvert ansvar for hva som skjer, for det er enklere å la herskerne herske, og ganske enkelt gjør som de befaler.
Hva med moralen oppe i alt som skjer? Er det et begrep vi må tørke støv av og på nytt forsøke å forstå? De absolutt fleste er født med en naturlig form for moral, som ofte blir mer og mer «avrundet» gjennom livet.
Mark Passio har sagt noen viktige ord om både moral og frihet:
“As morality increases, freedom increases.”
“As morality declines, freedom declines.”
Og hvem er det egentlig som er ansvarlig for moral blant sitt folk?