Kategoriarkiv: Samfunn

La Norge leve!

Folk begynner så smått å bli klar over et par nye 4-bokstavers forkortelser: TTIP og TISA. Og det er ikke takket være våre største medier. Det er takket være at noen følger med i timen og gjør sitt beste for å advare folk om farene som truer oss fra våre forførte politikere. Vil folk lytte? Vel, mitt håp er dessverre synkende, selv om jeg fortsatt har en bitte liten spire av håp om at et under kan skje, men spiren skjelver i den voldsomme stormen, spesielt nå når vi skal få Likud inn i Europarlamentet.

Nå har vi fått enda en ny lekkasje, denne gangen fra Greenpeace i Nederland, og det handler om TTIP. De har lagt ut det hele for de som er interesserte i å laste ned og lære mer om galskapen: Fortsett å lese La Norge leve!

J. Edgar Hoover

J. Edgar Hoover er et menneske jeg har hørt mye om i løpet av mitt liv.  Han var sjef for FBI fra 1924 til 1972, samme år som han døde. Det er en virkelig lang tid. Det sies at grunnen til at han aldri ble avsatt, var at han satt på altfor mye informasjon om både presidenter og folk i Senatet og Kongressen, og andre med stor makt. Blant folk med stor makt synes det å være en gjenganger at moralen synker proporsjonalt med økende makt, og da sier det seg selv at lederen for nettopp FBI satt med informasjon om mektige folk som de selvsagt var livredde for at skulle komme ut, for det ville kunne ødelegge deres karrierer. Hoover var nok ikke en mann å spøke med. Sannsynligvis hadde han en forholdsvis manglende humor, for det var vel kanskje ikke humor man trengte mest av når man satt på så mange hemmeligheter om de mektige menn. Fortsett å lese J. Edgar Hoover

For dum til å forstå egen dumhet?

Det er hva Dunning-Kruger-effekten forteller oss beskrevet med følgende ord på norsk Wikipedia:

Mennesker har en tendens til å ha et overdrevet syn på egne evner på mange sosiale og intellektuelle områder. Dunning og Kruger mener at dette skyldes delvis at personer som er inkompetente på disse områdene også mangler metakognitive ferdigheter til å forstå at de er sosialt og intellektuelt inkompetente. De dokumenterte også hvordan svært kompetente personer feilaktig tror andre gjør det like bra som de selv. Etter å se resultatene på ferdighetstester, så justerer de oppfatningen sin egen innsats.

Gjennom 4 studier fant Dunning og Kruger at deltagere som tilhørte de nedre 25 % på humor-, grammatikk- og logikktester, grovt overvurderte sine testresultater og ferdigheter. De fant også ut at de som tilhørte øvre 25% var i den tro at andre gjorde det like godt på testene som de selv.

Dette er jo hva jeg lenge har hatt mistanke om, men det er jo greit å få det bekreftet gjennom forskning 😉

Artikkelen er langt mer utdypet på engelsk Wikipedia.

John Cleese har en video der han enkelt kommer inn på dette problemet, spesielt det med hvor vanskelig det er å vite hvor dum man selv er. Noen ganger trenger man humor for å holde ut med all kunnskap man etter hvert tilegner seg.

Sånn rent generelt er det kanskje mulig å si at politikere stadig viser en tendens til å overvurdere sitt eget kunnskapsnivå?

Farvel, Zalo!

Gjennom det meste av mitt liv har jeg brukt Zalo, og noen vaner setter seg så fast at du knapt tenker over dem. Mitt forhold til Zalo er omtrent som svært langvarige forhold forøvrig: man slutter å legge merke til de dagligdagse tingene som “alltid” har vært der.

Men plutselig klarnet mitt blikk, og jeg fikk øye på en varsel på flasken: en rød firkant på hvit bakgrunn med et stort utropstegn inni. Det vakte min nysgjerrighet, og jeg tittet nærmere på flasken. Da så jeg at det sto “ultra” på flasken, og “en dråpe er nok” (ha-ha!). De store trekkene var som normalt: Gul kork, gul merkelapp og grønt innhold, altså typisk for det jeg i flere tiår har tenkt på som vanlig Zalo. Så leste jeg hva som sto under varselfirkanten, og fikk et lettere hakeslepp: Fortsett å lese Farvel, Zalo!

Hva er denne allmektige makten?

Maktbegjærlige mennesker vil alltid velge maktens side, ikke folkets, selv om de fra tid til annen kaster til oss et magert bein. I begynnelsen av sin karrière vil de gi en forestilling av (ja, kanskje være ærlige om) å være på folkets side, og slik vinne folkets tillit, men når de får makt viser de sitt sanne ansikt. Det bor en tyrann i et hvert menneske som søker sterk makt. Derfor ser vi også hvordan de som allerede har makt plukker ut de mest maktbegjærlige – krake søker make. Med det politiske og økonomiske systemet vi har i dag, vil dette bare bli verre og verre, det ligger i selve systemets natur.

Som et motstykke til de maktbegjærlige, de som søker makt for maktens skyld, har vi idealistene, de som virkelig har en ærlig drøm om et bedre samfunn for det store flertallet, og ikke minst sitt eget land; de som er villige til å slåss for sin drøm, men i møtet med maktens herrer blir knust og tråkket ned i søla, blir gjort tause gjennom medienes stillhet om dem, og til og med beleilig myrdet. Martin Luther King ble drept. Nelson Mandela ble fengslet. Disse er bare to av så mange som har kjempet for menneskenes frihet og for rettferdighet. Vi har mange frihetskjempere også i dag, men dessverre omtales de sjelden i maktens medier.

I dag ser vi at Yanis Varoufakis kjemper denne kampen, etter at han måtte gi opp overfor den europeiske troikaen og EU-systemet, for ikke å snakke om det mektige banksystemet. Fortsett å lese Hva er denne allmektige makten?

“The Meaning of Corbyn”

Gilad Atzmon har en fin artikkel om den engelske politikeren Jeremy Corbyn. Har Corbyn vekket opp det engelske folks lengsel etter det de i sin troskyldighet trodde politikk skulle handle om? En lengsel etter politikk de mener bør være en forlengelse for hva folket ønsker politikk skal handle om? Da er det virkelig på tide å våkne opp! Jeg tviler ikke på at Corbyn virkelig ønsker en politikk som tjener folket mer enn den globale makten, men ingen vil komme til makt uten at de først er indoktrinert i maktens ønsker. Selv i Norge kommer ikke politikere inn i de høyeste posisjoner uten å ha lært seg maktens ønsker, enten det er gjennom Bilderberg-møter eller gjennom andre midler og metoder. Ikke minst vil de oppdage hvordan deres forgjengere allerede har bundet dem fast i internasjonale avtaler som er til beste kun for et lite flertall av oss, de med penger og makt. Stadig løsrives mer og mer av hva som en gang var et samfunn her i vårt land, og det leveres over i hendene på storkapitalen, og storkapitalen har en sult som aldri kan tilfredsstilles. Fortsett å lese “The Meaning of Corbyn”

Fet, feit eller fedmelidelse?

En spade er ikke en spade, men et redskap til å grave med. Med en gang jeg hører ordet “spade” danner det seg raskt et bilde av en spade i mitt hode. Men når jeg hører “et redskap til å grave med” begynner jeg straks å se for meg flere redskaper som kan brukes til dette formålet. Så hvorfor i all verden kan jeg ikke kalle en spade for en spade? Det er jo så mye enklere.

Selv er jeg overvektig, spesielt på de ca. 25% av min høyde som befinner seg omtrent på midtpartiet, altså feit på midten, mens bein og armer er normale. Litt typisk eldre kvinne (eller bør jeg omskrive ordet eldre til noe annet, for ikke å fornærme meg selv?). Kanskje jeg kan kalle det “et problem med midtpartiet”? Aller helst burde jeg vel kalle det “høy kroppsmasseindeks”, men jeg finner heller ikke det fullt dekkende. Av en eller annen grunn er det mange som ønsker å fjerne adjektiver som på en enkel og lett forståelig måte beskriver virkeligheten. Noen mener altså at adjektiver i større grad bør fjernes, og erstattes av nye og mer kompliserte ordgrupper, slik at vi ikke automatisk visualiserer hva som sies/skrives. Kanskje en form for virkelighetsflukt?

Også ordet “diabetiker” bør visst bort ifølge artikkelen nedenfor. Så hva i all verden skal jeg unnskylde meg med neste gang jeg sier “nei takk” til en riktig søt kake? Må jeg gå inn i offerets rolle og si “jeg lider av diabetes”? Fortsett å lese Fet, feit eller fedmelidelse?

Utmattet ungdom

Det er med dyp bekymring jeg har lest den artikkelen jeg skal omtale her. Det er ikke en bekymring som plutselig ble kastet på meg. Min søster og jeg har faktisk lenge snakket med bekymring om dette med snille og flinke ungdommer, spesielt gjelder det jenter. Vi har undret oss over hva som har skjedd, for det bør da være en viss motstand og protest også i ei jente når hun er i tenårene. Denne artikkelen gir litt av svaret. Selvsagt er det behagelig for alle når ungdommer er så villige til å tilpasse seg, men er det normalt? Når vil den dagen komme når de sprekker og sier “nok er nok!”

Foreldre, nå må dere prioritere

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) presenterte i fjor resultatene av en landsomfattende undersøkelse av 63 000 ungdommer mellom 13 og 16 år. Rapporten (NOVA, 2014) inneholdt to hovedfunn:

  1. Norske ungdom er mer lydige og «skikkelige» enn før. De ruser seg mindre, begår færre lovbrudd og skulker mindre. Flere bruker mye tid på lekser og trener mer.

  2. Samtidig oppgir et økende antall ungdommer psykiske helseplager sammenlignet med tidligere målinger.

Fortsett å lese Utmattet ungdom

“Politisk korrekthet” også i Kanada

New Democratic Party (NDP) i Kanada har sparket sin kandidat Morgan Wheeldon. Hvorfor? Jo, han turte å være ærlig nok til å si hva så mange mennesker mener, men ofte ikke tør å si høyt:

One could argue that Israel’s intention was always to ethnically cleanse the region — there are direct quotations proving this to be the case. Guess we just sweep that under the rug. A minority of Palestinians are bombing buses in response to what appears to be a calculated effort to commit a war crime.

Fortsett å lese “Politisk korrekthet” også i Kanada

Endelig: Kjendisprotest mot EØS

Lenge har jeg trodd at nordmenn var ute av stand til å protestere mot den uretten som skjedde mot vårt folk, som etter tydelig å ha sagt nei til EU allikevel viste seg å være snikinnmeldt i EØS. Det ble som Gro Harlem Brundtland sa etter folkets nei til EU i 1994: Det finnes andre måter. De “andre måtene” viste seg altså å være gjennom EØS.

Nå har faktisk noen av Norges kjendiser tatt sjansen på å stå fram med sine meninger, og takk for det! Kanskje på tide å kreve en ny folkeavstemning, denne gangen om medlemskap eller ikke i EØS? Jeg har håp om at folket faktisk har begynt å gjennomskue hva EU-makten egentlig står for, spesielt etter å ha sett hvordan Hellas har blitt behandlet. Fortsett å lese Endelig: Kjendisprotest mot EØS