Hva er denne allmektige makten?

Maktbegjærlige mennesker vil alltid velge maktens side, ikke folkets, selv om de fra tid til annen kaster til oss et magert bein. I begynnelsen av sin karrière vil de gi en forestilling av (ja, kanskje være ærlige om) å være på folkets side, og slik vinne folkets tillit, men når de får makt viser de sitt sanne ansikt. Det bor en tyrann i et hvert menneske som søker sterk makt. Derfor ser vi også hvordan de som allerede har makt plukker ut de mest maktbegjærlige – krake søker make. Med det politiske og økonomiske systemet vi har i dag, vil dette bare bli verre og verre, det ligger i selve systemets natur.

Som et motstykke til de maktbegjærlige, de som søker makt for maktens skyld, har vi idealistene, de som virkelig har en ærlig drøm om et bedre samfunn for det store flertallet, og ikke minst sitt eget land; de som er villige til å slåss for sin drøm, men i møtet med maktens herrer blir knust og tråkket ned i søla, blir gjort tause gjennom medienes stillhet om dem, og til og med beleilig myrdet. Martin Luther King ble drept. Nelson Mandela ble fengslet. Disse er bare to av så mange som har kjempet for menneskenes frihet og for rettferdighet. Vi har mange frihetskjempere også i dag, men dessverre omtales de sjelden i maktens medier.

I dag ser vi at Yanis Varoufakis kjemper denne kampen, etter at han måtte gi opp overfor den europeiske troikaen og EU-systemet, for ikke å snakke om det mektige banksystemet.

Søndag 23. august delte han krefter med Arnaud Montembourg i Frangy-en-Bresse, hvor han holdt en tale. Talen kan i sin helhet lastes ned som tekst i pdf-format.

Han kommer med mange, i mitt hode, fornuftige ord og uttalelser i denne talen, jeg vil bare gjenta et par sitater.

I am here because our Athens Spring was crushed, just like the Prague Spring before it. Of course it was not crushed using the tanks. It was crushed using the banks.

Germany’s finance minister immediately intervened: “Elections cannot change anything!”, he said. “If every time there is an election the rules change, the Eurozone cannot function.”
Taking the floor again, I replied that, given the way our Union was designed (very, very badly!), maybe Dr Schäuble had a point. But I added: “If it is true that elections cannot change anything, we should be honest to our citizens and tell them that. Maybe we should amend Europe’s Treaties and insert into them a clause that suspends the democratic process in countries forced to borrow from the Troika. That suspends elections till the Troika decides they can be held again. Why should we put our people through the rituals of costly elections if elections cannot change anything? But”, I asked my fellow ministers, “is this what Europe has come to colleagues? Is this what our people have signed up to?”
(Noe å tenke på foran ethvert valg?)

For this is what is at stake. French democracy. Spanish democracy. Italian democracy. Democracy throughout Europe. Greece was and unfortunately remains a laboratory where the destructive power of Self-Defeating Austerity was tried and tested. Greece was never the issue for the Troika and its minions. You are!
It is not true that our creditors are interested in getting their money back from the Greek state. Or that they want to see Greece reformed. If they were, they would have discussed seriously our proposals for restructuring Greece’s public debt in a manner ensuring that they get most of it back. But they could not care less. They instead insisted on our surrender. It was the only thing they cared about. They cared uniquely about one thing: To confirm Dr Schäuble’s dictum that elections cannot be allowed to change anything in Europe. That democracy ends where insolvency begins. That proud nations facing debt issues must be condemned to a debt prison within which it is impossible to produce the wealth necessary to repay their debts and get out of jail. And so it is that Europe is turning from our common home to our shared iron cage.

Jeg legger spesielt merke til det uthevede sitatet, kanskje fordi det gjenspeiler mine egne tanker rundt hva som skjer i Europa i dag. For de mektige er det ikke pengene i seg selv som er det viktigste, det er hva pengene, spesielt gjennom gjeld, kan gjøre for deres sak, hvordan det kan temme kritiske røster og gjøre dem tause. Det er mange nordmenn som tror at Norge er et gjeldsfritt land, men da bør de besøke Statistisk Sentralbyrå og selv finne ut sannheten.


Så noen egne tanker rundt hva som skjer. Det meste av hva vi ser skje i dag, ble allerede beskrevet for over hundre år siden, men makten har fortalt oss at denne skriften kun er en fantasi, og da velger folk flest å tro på makten. Det er litt merkelig å se hvordan denne “fantasien” oppfylles i våre dager.

Under “Earth Summit” i Rio de Janeiro i 1992 (FNs konferanse om miljø og utvikling) ble Agenda 21 (agenda for det 21. århundret) lagt fram. Denne agendaen bygde på mange viktige områder på disse mer enn hundre år gamle tankene, men er fullstendig omskrevet i ordlyd, slik at de er vanskeligere å kjenne igjen, og slik at folk skulle tro at disse tankene var nye. Målet er allikevel det samme.

Her kort fra Wikipedias innledning om Agenda 21 (norsk Wikipedia har, som på så mange viktige områder, svært lite å fortelle om denne agendaen, selv om den gjelder minst like mye i Norge som i andre land):

Agenda 21 is a non-binding, voluntarily implemented action plan of the United Nations with regard to sustainable development.[1] It is a product of the Earth Summit (UN Conference on Environment and Development) held in Rio de Janeiro, Brazil, in 1992. It is an action agenda for the UN, other multilateral organizations, and individual governments around the world that can be executed at local, national, and global levels. The “21” in Agenda 21 refers to the 21st Century. It has been affirmed and modified at subsequent UN conferences.

Intetsigende ord, som “ikke-bindende” og “frivillig”. Ja, særlig … George Orwell (i “1984”) visste litt om ords omvendte betydning: “War is peace. – Freedom is slavery. – Ignorance is strength.”

Det spilles på folks dårlige samvittighet når det gjelder miljø og klima, det er brekkjernet som skal åpne folk til å akseptere den videre politikken. (Her har NGO-ene – svært mange av dem bygget opp nettopp av de mektige selv – gjort en fabelaktig jobb.) Skal miljø og klima bli bedre må jo alle forstå at vi må få en globalisering og sentralisering av verdens styring og kontroll! Man kan jo ikke fortsette å forlange at forurenserne selv, de store, globale selskapene, skal plages med dette. De skal jo tvert imot få enda mer makt gjennom disse hemmelige avtalene som politikere i den vestlige verden nå diskuterer i dypeste hemmelighet (TISA, TTIP, osv.)

Ja, sannelig ser det ut som om den svært gamle drømmen om verdensherredømme nå vil se dagens lys. Det skal de ha: De er iherdige, planene er langsiktige og dør ikke ut med den enkelte person, drømmene arves, de ligger i blodet og oppdragelsen, planene arves for videreføring. Målet er det viktigste, selv om den enkelte ikke lever lenge nok til å oppleve det.

4 kommentarer til “Hva er denne allmektige makten?”

  1. Ja, sannelig ser det ut som om den svært gamle drømmen om verdensherredømme nå vil se dagens lys. Det skal de ha: De er iherdige, planene er langsiktige og dør ikke ut med den enkelte person, drømmene arves, de ligger i blodet og oppdragelsen, planene arves for videreføring. Målet er det viktigste, selv om den enkelte ikke lever lenge nok til å oppleve det.

    En god beskrivelse av virkeligheten. Det er slik de har arbeidet, og det er slik de fortsatt arbeider. Hvordan skal en klare å få folk til å forstå dette?

    Germany’s finance minister immediately intervened: “Elections cannot change anything!”, he said. “If every time there is an election the rules change, the Eurozone cannot function.”Taking the floor again, I replied that, given the way our Union was designed (very, very badly!), maybe Dr Schäuble had a point. But I added: “If it is true that elections cannot change anything, we should be honest to our citizens and tell them that.

    En klarere innrømmelse av at det ikke finnes noe demokratisk ved EU skal være vanskelig å finne.

    I am here because our Athens Spring was crushed, just like the Prague Spring before it. Of course it was not crushed using the tanks. It was crushed using the banks.

    Selv når de bruker the tanks, er de bakenforliggende kreftene alltid the banks. International Banksters Syndicate, eller Kahzar-mafiaen som noen har begynt å kalle dem.

  2. Hva makt angår, så sa Max Weber i et foredrag i 1919, -“Den som driver politikk, streber etter makt; enten makt som middel til å oppnå andre mål, ideelle eller egoistiske, eller makt for maktens egen skyld’, for å nyte den prestisjefølelse den gir.”

    Weber nevner riktig nok her ‘ideelle mål’, men jeg har ikke vært i stand til å finne en eneste slik politiker i historien, som fortjener betegnelsen ‘idealist’ etter å ha krafset til seg makten …. bortsett fra Uruguays, José Mujica. (Weber sier da også annet sted hen, at en politiker som er politiker ‘for folket’, har aldri eksistert, og det har han vel fortsatt rett i?)

    “Derfor ser vi også hvordan de som allerede har makt plukker ut de mest maktbegjærlige” Ja, Ingrid, her ligger kjernen i en maktstruktur som synes å være så omfattende og global, at dine ord er et faktum, et uhyggelig faktum.

    Politiske ledere velges ikke av folket, men folket velger ‘utvalgte ledere’ som presenteres dem til valg. Utvalgt av et maktapparat som spenner globalt.
    Hvordan maktapparatet/pyramiden er istand til å fungere globalt, er for meg ufattelig, men den er der, som både du og Jostemikk sier.
    Men en god beskrivelse av hva som skjer politisk, både nasjonalt og internasjonal, er bildet med veddeløpsbanen: -“De som eier og driver veddeløpsbanen, eier også alle hestene som stiller til start. Det er således revende likegyldig for eierne, hvilken hest tilskuerne satser på, samt hvilken hest som vinner.” Her kommer Jostemiks til anvendelse igjen, ‘Hvordan skal en klare å få folk til å forstå dette?’

    Til slutt noen ord ifbm finansminister Wolfgang Schäuble uttalelse, ‘Valg kan ikke endre noe!’
    Uansett om han peker på situasjonen rundt den krise som Grekenland er kjørt inn i av en ‘economic hitman’ (ref. Perkins), eller om han peker på ‘Kahzar-mafiaen’ som eier samtlige ‘veddeløpsbaner’, så har han vel rett i hva han sier? For, som Emma Goldman i sin tid sa, ‘Dersom valg endret noe, ville de gjøre det ulovlig.’ 😉
    Og, uten å kjenne til slike utsagn fra Schäuble og Goldman , har jo det norske folk til gangst, i forbindelse med to EU referendum, oppleve at valg over hode ikke endrer noe som helst.
    Ja, verre en det; valget i 2013 er da faktisk en bekrefter på (det bisarre) med at valg ikke endrer noe som helst, for det norske folk valgte faktisk Høyre i 2013, med en parlmentarisk leder som gikk til valg med løfte om fullt medlemskap i EU!

    Takk for nok en tankevekkende artikkel, Ingrid!

    1. Takk for et utfyllende svar, Brandulph! 🙂
      Jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare deg, annet enn å bekrefte at vi har svært felles synspunkter, og at ditt svar utfyller mitt innlegg. Du skriver:

      “Hvordan maktapparatet/pyramiden er istand til å fungere globalt, er for meg ufattelig, men den er der, som både du og Jostemikk sier.”

      Maktapparatet har vært gradvis bygget opp, ikke minst gjennom hemmelige møter gjennom århundrer (der mange etter hvert har blitt kjent), og forskjellige hemmelige grupper, som f.eks. CFR, Bilderberg, for ikke å snakke om hvordan et edderkoppnett som frimureriet kan bli brukt og misbrukt. Et av de viktigste møtene til å skape grunnlaget for det sinnssyke gjeldssystemet verden ser i dag, og som kveler oss, må være møtet på Jekyll Island i 1910, og som førte til Federal Reservesystemet i 1913. Nå hadde de endelig fått balletaket også på USA.

      Det med å sette nasjoner i gjeld var ikke noe nytt, det var jo allerede godt, og vellykket, prøvd ut i Europa, så de visste hvor viktig et slikt banksystem ville være for deres egen framtidige makt. Dette banksystemet er så godt som alle verdens nasjoner nå en slave under, med noen få unntak. Syria er fortsatt ikke knyttet til dette banksystemet, det er vel derfor de trenger litt “demokratisering”. Det samme gjaldt for bl.a. Libya, der noe av det første de gjorde i “demokratiseringsprosessen” var å få på plass det korrekte banksystemet, sentralbanken. Dette har skjedd i land etter land. Et av de få landene, utenom Syria, som fortsatt ikke har dette Rothschild-styrte banksystemet, er Nord-Korea. Ikke rart de er hatet av “verdensmakten”. Men det ender nok med at de også må bøye seg.

      Skal verdens befolkning noen gang bli fri igjen må dette gjeldsbaserte banksystemet knuses, og all gjeld pulveriseres, og vi må få innført en helt annen form for styring av nasjoner enn det hårreisende forræderske politiske systemet som styrer oss i dag.

  3. Det økonomiske systemet er rigget for en endring, godt planlagt.
    Forsinkelser gjør at Christine Lagarde IMF ba bankene vente med å sette opp renten til 2016. Alt er ikke riktig på plass ennå for transformasjonen til det nye systemet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *