En spade er ikke en spade, men et redskap til å grave med. Med en gang jeg hører ordet “spade” danner det seg raskt et bilde av en spade i mitt hode. Men når jeg hører “et redskap til å grave med” begynner jeg straks å se for meg flere redskaper som kan brukes til dette formålet. Så hvorfor i all verden kan jeg ikke kalle en spade for en spade? Det er jo så mye enklere.
Selv er jeg overvektig, spesielt på de ca. 25% av min høyde som befinner seg omtrent på midtpartiet, altså feit på midten, mens bein og armer er normale. Litt typisk eldre kvinne (eller bør jeg omskrive ordet eldre til noe annet, for ikke å fornærme meg selv?). Kanskje jeg kan kalle det “et problem med midtpartiet”? Aller helst burde jeg vel kalle det “høy kroppsmasseindeks”, men jeg finner heller ikke det fullt dekkende. Av en eller annen grunn er det mange som ønsker å fjerne adjektiver som på en enkel og lett forståelig måte beskriver virkeligheten. Noen mener altså at adjektiver i større grad bør fjernes, og erstattes av nye og mer kompliserte ordgrupper, slik at vi ikke automatisk visualiserer hva som sies/skrives. Kanskje en form for virkelighetsflukt?
Også ordet “diabetiker” bør visst bort ifølge artikkelen nedenfor. Så hva i all verden skal jeg unnskylde meg med neste gang jeg sier “nei takk” til en riktig søt kake? Må jeg gå inn i offerets rolle og si “jeg lider av diabetes”? Fortsett å lese Fet, feit eller fedmelidelse?