“We Are NOT Charlie Hebdo!”

Free Thinkers Question the French 9/11

We_Are_Not

Jeg kom over denne boka på Amazon i dag. Dr. Kevin J. Barrett er redaktør av boka, og den er skrevet sammen med mange bidragsytere.

Dr. Kevin J Barrett (Author), Paul Craig Roberts (Author), Cynthia A. McKinney (Author), Laurent Guyenot(Contributor), Anthony Hall (Contributor), Barbara Honegger (Contributor), Imran Hosein (Contributor), Ayatollah Seyyed Ali Khamenei (Contributor), Thaddeus Kozinski (Contributor), Rabbi Michael Lerner (Contributor), John Andrew Morrow (Contributor), Ashahed M. Muhammad (Contributor), Alain Soral (Contributor), Yvonne Ridley (Contributor),Andre Vltchek (Contributor), Webster G. Tarpley (Contributor), Zafar Bangash (Contributor), Barry Chamish(Contributor), John B. Cobb (Contributor), Ole Dammegard (Contributor), Lawrence Davidson (Contributor)

Den menneskelige hukommelse er ofte kortvarig, men jeg antar de fleste fremdeles husker hendelsene i Paris den 7. januar 2015. Her ble to brødre utpekt som bakmennene, og begge ble drept. I Boston-angrepet var det også snakk om to brødre, men merkelig nok klarte den ene å overleve, selv om han aldri vil bli fri igjen. Alle brødrene hadde muslimsk bakgrunn. Det er viktig å holde igang propagandaen om hvor farlige muslimer er. De to siste brødrene var i tillegg fra Jemen, så Jemen må jo være farlig. Det er vel derfor USAs bestevenn Saudi-Arabia, med god våpenstøtte fra sin nære venn, nå angriper Jemen, slik at de skal bli kvitt “terrorister”. Da er det jo betryggende å vite at Saudi-Arabia er nettopp et slikt demokrati som USA setter stor pris på. Smilefjes som blunker

Tilbake til boka. Jeg vil gi et utdrag fra Barretts innledning nedenfor. Denne boka har allerede rukket å få mange fiender, så den tråkker vel på noen ømme tær. Det er litt interessant å se at Barrett trekker paralleller til Edward Bernays og hans store kunnskaper om hvordan man kan hjernevaske befolkningen. Bernays var født i Wien i 1891 av jødiske foreldre. Han ble en viktig bidragsyter til våre dagers “public relations” (PR) og moderne propaganda.

Her er et kort utdrag fra innledningen av boka:


[…] But as I followed new reports on the Charlie Hebdo affair, I quickly noticed disturbing signs that something was amiss. The first discordant note was the virtually instantaneous, perfectly-choreographed blossoming of demonstrations that soon included millions of people holding virtually-identical signs displaying the exact same slogan in the exact same font: “Je suis Charlie.” It reminded me of the 1929 Torches of Freedom women’s rights demontrations organized by Edward Bernays, the father of moderne mind-control techniques, at which thousands of women simultaneously lit and puffed cigarettes for the newsreel cameras. Those seemingly spontaneous demonstrations were covertly manufactured by Bernays. His paymaster: the tobacco companies, who were desperately seeking a way to convince women to smoke. Their problem was that most people at det time believed smoking was unladylike.

Easter Sunday, 1929: Thousands of women in the street simultaneously lit cigarettes. A social taboo disappeared overnight, and cigarette sales doubled.

Torches of Freedom was a mass mind-control operation that caused millions of people to react in exactly the same way, even though none had any conscious knowledge that they had all been brainwashed through the manipulation of their unconscious minds and emotional reactions. Berneys’ triumph set a precedent for future brainwashing campaigns by government and corporations.

Fast forward to January, 2015: Millions of people in the street held up the same Je suis Charlie sign; France was swept by a wave of anti-Islamic anger; the French underwent mass identification with the “victims,” the concepts Jews/Israel and freedom/secularism, and French society was irretrievably altered. Within a few days, fifty-four people had been arrested for saying things the government didn’t like, all in the name of protecting freedom. As on 9/11, the official, paradoxical response to terrorists attacking freedom was to roll back freedom. It smacked of social engineering, Edward Bernays style.

On January 7th,  just hours after the attack, more than 100,000 people gathered across France, many with the Je suis Charlie signs. Four days later, on January 11th, about three million people marched in France, two million of them in Paris. The Paris march was led by French President Francois Hollande and several world leaders, including Benjamin Netanyahu, whose Israeli government had murdered more than two thousand Palestinians, most of them civilians, during its onslaught on Gaza the previos summer.

To dissent, to refuse to say “Je suis Charlie,”  had become an Orwellian thoughtcrime. An illusion of mass consensus had been manufactured.


Noe mer kan leses på Amazon under “LOOK INSIDE” her:

We Are NOT Charlie Hebdo!: Free Thinkers Question the French 9/11

Ja, det er tydelig å se hvordan ting gjentar seg når man først får øynene opp for deres metoder. De har sine spesialister, de beste blant de beste, men kanskje de burde variere litt mer, så de ikke er så lette å kjenne igjen?

Litt mer kan leses på norsk blogg:

Charlie Hebdo-bomba i 2011

3 kommentarer til ““We Are NOT Charlie Hebdo!””

  1. Januar 2015. Her ble to brødre utpekt som bakmennene, og begge ble drept. I Boston-angrepet var det også snakk om to brødre.

    To brødre.
    Mai 2015: Police in Garland, Texas say the two men who were fatally shot outside a controversial event there on Sunday would have killed visitors had they not been stopped.

    1. Det kan virke som om de to i Texas har vært mer brødre i skjebne enn hva de var fysisk. De skal ha hatt samme bosted.

      Global Research har en artikkel om hendelsen i Texas, og der kopler de den til NATOs Operation Gladio, og de store “stay behind”-gruppene som ble etablert etter 2. verdenskrig, da hensikten var å diskreditere Sovjetunionen, kommunister og sosialister, slik at de fikk skylden. Mønsteret på det vi ser i dag, er akkurat det samme. I våre dager er det de islamske landene som skal diskrediteres. Har de mistet enhver form for fantasi? Men denne metoden har jo lyktes så lenge, så da er det jo fritt fram å fortsette.

      Ofrene (de av dem som blir kjent som skyldige og skutt ganske umiddelbart) for disse planlagte operasjonene i dag blir ofte omtalt som “patsy”. “Patsy” kan vel lettest oversettes til syndebukk på norsk.

      I Danmark i februar var det også 2 personer, én som angrep Krudttønden, mens den andre angrep synagogen. Begge ble drept av politiet.

      Nå blir skylden for skytingen i Texas lagt på ISIS. Med min form for logikk kan jeg ikke skjønne annet enn at da må USA selv være skyldig, siden det var deres CIA i samarbeid med Mossad som skapte både ISIS og Al Qaida. Det er en merkelig verden vi lever i, og det blir tydeligere og tydeligere at den globale makten er bygd opp rundt prinsippet “splitt og hersk”. Så kan vi vanlige mennesker her i verden krangle med hverandre, mens de færreste legger særlig merke til hva makten gjør i det skjulte.

      Kan vi stole på de versjonene våre politisk anerkjente medier, eid av enda mektigere eiere, serverer oss?

  2. Hei, Spiren 🙂
    Det er viktig at folk holdes godt under tommelen, og frykt er et viktig våpen for å oppnå ikke bare lydighet, men direkte underdanighet. Da er det så mye lettere å få godkjenning for å stramme ytterligere inn på lover og frihet. Men folk er så fornøyde og glade for at noen tar deres sikkerhet på alvor!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *