USA PATRIOT ACT

The Patriot Act  ble sanksjonert av president George W. Bush den 26. oktober 2001, halvannen måned etter angrepet den 11. september 2001.

“Loven er svært komplisert og omfattende, med 158 paragrafer og 15 lovendringer, blant annet innen straffeprosess, datakriminalitet, etterretning, avlytting og immigrasjon. Den behandler også økonomisk støtte til terrorofre, økte utbetalinger til ansatte i nødtjenestene og bekjempelse av svindel ved bidrag til veldedige organisasjoner etter et terrorangrep.” Norsk Wikipedia (min uth.)

Når har noen gang politikere jobbet raskere med slike enorme endringer i et lands lovverk?

Hvordan i all verden kunne de rekke det på den korte tiden?

Ikke vet jeg svarene på de to spørsmålene. Som man ser er det snakk om en svært omfattende lov.

Derfor har jeg bare mine egne spørsmål og tanker rundt emnet. For meg synes det umulig at noen kunne klare å skape et slikt monstrøst lovverk på under halvannen måned. Kan utkastet av lovverket ha ligget på beddingen og ventet på en passende anledning til sjøsetting? Sjelden har vel en så omfattende lov/lovendring noen gang gått gjennom i både kongressen og sentatet, med slik rasende hurtighet. (Kongressen, 24.10.01: 357 mot 66 stemmer, Senatet, 25.10.01: 98 mot 1 stemmer.)

Navnet, “USA PATRIOT”, er et akronym, og står for: “Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act of 2001″ (Patriot Act)

La oss si at utkastet lå ferdig og at de som sto bak det nå ventet på den rette anledningen til å få loven bekreftet. Hva slags hendelse ville være stor nok til å få både kongressens, sentatets og det meste av folkets aksept? Her holdt det ikke med skoleskyting og Oklahoma-bombing, selv om slike hendelser hjalp til med å skape grunnlaget for frykt (behovet for å beskyttes), det måtte kraftigere skyts til for å lamme tankeevnen til en hel nasjon. Hva kunne ha vært en kraftigere hjelper enn angrepet den 11. september 2001?

Når det gjelder ledende politikeres evne til selvstendig tenkning, er jeg enig med H.L. Mencken i hva han sier:

“The most dangerous man to any government is the man who is able to think things out for himself, without regard to the prevailing superstitions and taboos.”

Men så er vi jo ikke særlig “plaget” med selvtenkende politikere, de tenker helst innenfor den boksen de har blitt fortalt at de skal holde seg innenfor. Partipisk er et viktig verktøy. Hvem har kontrollen over partipisken?

Hvilke mektige krefter sto bak angrepet den 11. september 2001? Det har vi fortsatt ikke fått et akseptabelt svar på. Men et viktig spørsmål er vi pliktige til å stille oss selv: Hvem tjente på hendelsen? “CUI BONO?” Hva ble oppnådd som ville ha vært langt vanskeligere, kanskje umulig, uten det skremmende scenariet den 11. september 2011?

2 kommentarer til “USA PATRIOT ACT”

  1. Her stiller du spørsmål om det som muligens er den viktigste saken å få belyst i dagens samfunn, Ingrid. Hvis ikke flere gjør som deg og forteller om det som har skjedd, går verden øyeblikkelig nedenom og hjem. Muligens er det allerede for sent. Du skrev blant annet:

    Hva slags hendelse ville være stor nok til å få både kongressens, sentatets og det meste av folkets aksept? Her holdt det ikke med skoleskyting og Oklahoma-bombing, selv om slike hendelser hjalp til med å skape grunnlaget for frykt (behovet for å beskyttes), det måtte kraftigere skyts til for å lamme tankeevnen til en hel nasjon. Hva kunne ha vært en kraftigere hjelper enn angrepet den 11. september 2001?

    Hvilke mektige krefter sto bak angrepet den 11. september 2001?

    Jeg skrev en del om bakmennene i al-Qaida har aldri eksistert del 3. Det er ikke så vanskelig å forstå hvem som sto bak PATRIOT-Act og 11. september-terroren i 2001. Det neo-konservative regimet som er bygget opp rundt de rikeste og mektigste oligarkene står bak, og de røpet seg i god tid før hendelsene som førte til både 11. september-terroren og den nye loven som ga dem fritt spillerom til å herje med mennesker etter eget forgodtbefinnende.
    Washingtons monstrøse skapning “Project for the New American Century” (PNAC)
    Å henvise til denne rapporten har blitt vanskeliggjort gjennom at de for det første har sperret tilgangen til rapporten på den opprinnelige hjemmsiden, dernest gjennom å gjøre noe så oppsiktsvekkende som å klare slette lagret informasjon fra Archive.org/Wayback Machine. Medlemmene og støttespillerne til Bush-administrasjonen forsøker tydeligvis å slette alle spor etter seg. Heldigvis finnes et lite sammendrag av stoffet PNAC produserte, og jeg siterer fra dette innlegget til Amatør1:

    Det dreier seg om organisasjonen med det Orwellske navnet Project for the New American Century (PNAC). Den som er nysjerrig, kan lese deres Statement of Principles, der det heter bl.a.:
    We aim to make the case and rally support for American global leadership.
    Of course, the United States must be prudent in how it exercises its power. But we cannot safely avoid the responsibilities of global leadership or the costs that are associated with its exercise. America has a vital role in maintaining peace and security in Europe, Asia, and the Middle East. If we shirk our responsibilities, we invite challenges to our fundamental interests. The history of the 20th century should have taught us that it is important to shape circumstances before crises emerge, and to meet threats before they become dire. The history of this century should have taught us to embrace the cause of American leadership.»
    «Prinsippene» er underskrevet av en liste med personer, der mange navn lar seg gjenkjenne, selv for oss (mine uthevninger):
    Elliott Abrams    Gary Bauer    William J. Bennett    Jeb BushDick Cheney    Eliot A. Cohen    Midge Decter    Paula Dobriansky    Steve Forbes  Aaron Friedberg    Francis Fukuyama    Frank Gaffney    Fred C. IkleDonald Kagan    Zalmay Khalilzad I. Lewis Libby    Norman PodhoretzDan Quayle    Peter W. Rodman    Stephen P. Rosen    Henry S. RowenDonald Rumsfeld    Vin Weber    George Weigel   Paul Wolfowitz
    Vi kan f.eks. lese om ulike lands viktighet:side 16:«A retreat from any one of theserequirements would call America’s status asthe world’s leading power into question. Aswe have seen, even a small failure like thatin Somalia or a halting and incompletetriumph as in the Balkans can cast doubt onAmerican credibility. «side 51:«When the USS Lincolncarrier battle group fired Tomahawk cruisemissiles at terrorist camps in Afghanistanand suspected chemical weapons facilities inSudan, it did so with 12 percent fewerpeople in the battle group than on theprevious deployment. «side 52:«Iraq, Iran, Libya and Syria – “already haveor are developing ballistic missiles” thatcould threaten U.S allies and forces abroad.»Vi kan også lese om tidsperspektivet og realismen i mulighetene for å etablere et amerikansk-ledet globalt lederskap side 62:«Further, the process of transformation,even if it brings revolutionary change, islikely to be a long one, absent somecatastrophic and catalyzing event – like anew Pearl Harbor. «

    Dette skrev disse sosiopatene og sionisthaukene med tette forbindelser til CIA, Mossad og MI5 i 2000.
    Medlemmene av PNAC uttrykke et ønske om en verdensrevolusjon (NWO), men fryktet at dette kunne være en langvarig prosess, så sant verden ikke får oppleve en kataklysmisk begivenhet av typen et nytt Pearl Harbor.
    Verden fikk sitt nye Pearl Harbor. Det skjedde 11. september 2001. Kampen mot terror var lansert, og ble raskt trædd nedover hodene på verdens innbyggere. Oligarkene og deres hauker i Washington og City of London skapte redselen for terror. Det var alt annet enn al-Qaida som sto bak, noe som er bekreftet av et av PNAC-medlemmene, visepresident under George Bush, Dick Cheney i 2006:
    http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2006/03/20060329-2.html

    So we’ve never made the case, or argued the case that somehow Osama bin Laden [sic] was directly involved in 9/11. That evidence has never been forthcoming.

    Spesielt viktig å merke seg er deres uttalelser om hvilke nasjoner som utgjorde en trussel mot “våre allierte”, som i klartekst betyr sionist- og apartheid-regimet i Israel:

    «Iraq, Iran, Libya and Syria – “already haveor are developing ballistic missiles” thatcould threaten U.S allies and forces abroad.»

    Disse livsfarlige menneskene hadde allerede siktet seg ut disse nasjonene som deres nye terrormål, og i Libyas tilfelle ble disse forbrytelsene mot menneskeheten støttet av det norske storting og den norske regjeringen, der Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre besluttet pr. mobiltelefonsamtale at Norge skulle gå til krig mot Libya, en nasjon som ikke hadde gjort Norge noe vondt.
    General Wesley Clark med oppsiktsvekkende påstander som bekrefter at alt var planlagt på forhånd
    I filmen under som er fra Clarks tale 3. oktober 2007,  Commonwealth club of California. (San Francisco California ), siterer Clark rett ut en av de horrible uttalelsene til en av disse sosiopatene:

    We’re going to take out 7 countries in 5 years: Iraq, Syria, Lebanon, Libya, Somalia, Sudan & Iran.

    [youtube http://www.youtube.com/watch?v=S2u-zUephyc%5D
    Problemet er virkelig terrorister, men disse terroristene er ikke de folk flest er narret til å tro. USA og Storbritannia er de to mektigste nasjonene blant de som er fullstendig korrumpert av askenasikhazarske sionister, rasister og finansoligarker. Dette blir bekreftet av den tidligere CIA-ansatte eksperten på Al Qaida og Osama bin Laden, Michael F. Scheuer.
    Michael F. Scheuer – Wikipedia

    – Al Qaida var ikke noe problem da bin Laden levde. Al Qaida er ikke noe problem nå når han er død.

    – Problemet er det jødiske samfunnet i USA som påvirker og korrumperer Kongressen.
    – Amerikanske myndigheter kriger mot en fiende som ikke eksisterer.

    Hør hva Scheuer har å fortelle iløpet av de første halvannet minuttene:
    [youtube http://www.youtube.com/watch?v=GARE6NcxdcY%5D

Det er stengt for kommentarer.