Innledning til Reeds bok

(Link til kapitlene etter hvert som de blir lagt ut)

Slik jeg ser det, er det umulig å forstå nåtida, for ikke å snakke om framtida, uten kunnskap om fortida. Menneskers liv har sjelden vært spesielt verdsatt som sådant, annet enn gjennom hva de kan tilføre av verdier, oftest til de som allerede har mer enn nok av rikdom. Å være det vi kaller «et ganske alminnelig menneske» har vel til alle tider vært en eller annen form for direkte og indirekte slaveri. Det har vel kun vært i små, selvstendige samfunn at et mer fritt liv kunne utvikle seg, så sant de ikke ble ledet av egoistiske diktatorer.

Et styre gjennom diktator behøver absolutt ikke å påføre samfunnsmedlemmene dårlige liv. Tvert imot, en klok, god og rettferdig diktator kan skape et fullt ut leveverdig liv for sine undersåtter. Det kan imidlertid virke som om begreper som moral og gode leveregler sjelden er nok til å styre alle mennesker. Kanskje noen er født annerledes enn andre, og alltid vil prøve å trykke andre ned og gjerne snyte dem for hva de måtte eie?

Noen synes også å være født med et sterkt begjær etter makt, å kunne bestemme for og over andre, selv om deres maktønske neppe er mye til gagn annet enn for dem selv. En liten andel av mennesker sies å være født som psykopater, mens andre utvikler seg til det. Det er ikke lett å vite hvordan et samfunn skal kunne beskytte seg mot slike avvikere. I dag ser vi mange av disse avvikerne sitte med farlig stor makt, makt til å avgjøre liv og død for andre mennesker og andre land og samfunn. Siden «vanlige» mennesker ofte er fredelige, og til tider naive og godtroende, mangler de ofte den evnen og det temperamentet som behøves for å rive ned falske ledere. Det virker i det store og hele som om mennesker ikke klarer å reise seg av seg selv, men trenger en ekstremt sterk leder som kan lede dem. Så blir spørsmålet: Vil denne lederen være bedre enn den eksisterende makt i det lange løp? Vil vedkommende etter hvert føle det samme maktbegjær som de som allerede er ledere? Det kan virke som om smaken på makt har en ødeleggende virkning på moralen til de fleste. Ofte kan en slik leder bli «kjøpt opp» av makten vedkommende skulle bekjempe.

Dette er tanker som lenge har vandret rundt i hodet mitt. Jeg har stilt det samme spørsmålet som så mange andre: Hvordan kan man skape seg en god, trygg og rettferdig verden for alle? Som de fleste andre, har heller ikke jeg noe godt svar på det. Det eneste svaret jeg har kommet opp med, er at da må de enkelte samfunn ikke være for store, ikke større enn at folket har fri tilgang til sine ledere når de har spørsmål eller forslag, og når ledere skal velges, må folket høres på en rettferdig måte. Denne avstanden mellom ledere og de ledede har en tendens til å bli fryktelig stor når samfunnet blir fryktelig stort. Det ender med at folk holder kjeft og prøver å overleve som best de kan under de vilkårene de har fått tildelt, prisgitt ukjente ledere og disse ledernes ønsker om verdensutvikling – fjernt fra folket, der de svever rundt i sin egen luksusverden.

Jeg har lest veldig mange bøker i løpet av mitt liv, men det er først det siste tiåret at jeg virkelig har fått et ønske om å gå tilbake til historiske røtter som har påvirket verden til hva vi ser i dag. Enhver påvirkning har en bakgrunn, og det er vanskelig å forstå påvirkningen uten å kjenne dens røtter. Det blir som å behandle symptomene i stedet for årsaken til en sykdom; man kan dempe symptomene, men det hjelper lite når man ikke forstår hvordan årsaken kan fjernes, og man blir neppe helt frisk igjen.

I løpet av de 2-3 siste årene har jeg kommet over noen bøker som har åpnet mine øyne for mye av det som skjer, jeg har så vidt tittet ned på røttene, men er hjelpeløs med tanke på å ta knekken på dem. Allikevel har det vært viktig, for jeg ønsker å forstå det som skjer og hvorfor det skjer. Min tillit til dem som skulle lede og lose oss videre til en trygg framtid er knust. Slik systemet har utviklet seg tror jeg ikke lenger det er mulig for en god leder å komme til makt, et slikt emne ville bli knust av de maktbegjærlige.

Religion har alltid opptatt meg, selv om jeg ikke har vært hva man kaller «en personlig kristen». Men jeg har jo ikke kunnet unngå å se hvordan kristendommen, som har vært svært viktig for mange mennesker gjennom århundrer, har blitt forsøkt ødelagt i de siste hundre årene, samtidig som vår tidligere form for moral har blitt trampet ned i møkka. Uegennyttig medfølelse og omtanke har blitt byttet ut med egoisme. Vi kan fremdeles føle medlidenhet, men helst som medlemmer av større grupper. Dessuten har vi ikke tid til å bry oss særlig, for det er alltid så mye å gjøre, som en bedre lønnet jobb, større hus, flottere bil osv., og i hvert fall ha mer og større enn naboen.

Jeg nevnte religion, og det synes som om mye av hva som skjer har sine røtter i religion. I dag ser vi at en «indirekte» krig føres mot hva jeg personlig mener er ekte kristendom (Det nye Testamente, mens kirken mer og mer følger jødenes Det gamle Testamente), og en mer direkte krig mot islam (noe som selvsagt fører til ekstremisme og hat). Resultatet av krigen mot islam blir gjerne uendelige rekker med flyktninger, mennesker som må flykte fra områder der deres slekt har bodd i uminnelige tider. De kommer i hovedsak til oss i Europa, og vil gjennom denne tvangsflyttingen påvirke vår egen europeiske kultur, til alt blir en grå masse. Men i all denne grå massen vil det være en religion, som nesten ingen snakker høyt om, som vil overleve: Judaismen – for den er det visst ingen som bekjemper. Det blir litt som Russland etter Bolsjevikrevolusjonen: De kristne kirkene ble brent og jevnet med jorda, mens synagogene fikk stå i fred.

Det har vært mange store revolusjoner og kriger, spesielt gjennom de to siste hundreårene. Nå gjenstår det vel egentlig bare én: Verdensrevolusjonen, som vil sette inn sine egne ledere til å styre over verden. Vi nærmer oss med stormskritt. Denne revolusjonen er styrt også med våpen en del steder, men aller mest gjennom makt, og ikke minst økonomisk makt. For ikke å glemme propaganda! Vi er jo så lette å påvirke …

Noen av de bøkene jeg har lest de siste årene har hjulpet meg til å forstå mer om hvordan makten virker, og hvem som sitter med den. Det er som et edderkoppnett, eller kanskje jeg heller skulle velge «en blekksprut som har strekt sine tentakler ut til hvert viktig hjørne av verden, og ikke slipper sitt tak».  For å forstå litt av økonomi og banksystem, har Eustace Clarence Mullins gjennom sine undersøkelser om Federal Reserve i USA vært viktig, og likeså Edward Griffin.

De forfatterne som virkelig har åpnet øynene mine, er de som har vært modige nok til å grave seg ned til roten av ondskapen. Her vil jeg spesielt nevne Aleksandr Solsjenitsyn (1918-2998), nobelprisvinner i litteratur i 1970. Han skrev boka «200 Years Together», en bok det ble satt en brå stopp for, og derfor ble den aldri utgitt på engelsk. Noen ildsjeler har imidlertid oversatt de fleste kapitlene i boka, og de kan lastes ned som pdf-fil på Internett. Dessverre har jeg enda ikke rukket å lese alle de kapitlene jeg har lastet ned, men nok til å danne meg et bilde av hvilke problemer det var i Russland å ha et eget folk boende der, som ikke var interessert i å bli en naturlig del av landet og dets kultur, men samlet seg i sine så velkjente ghettoer, og stadig motarbeidet styresmakten, og til slutt fikk sin Bolsjevikrevolusjon.

En annen russisk forfatter som har gitt oss et viktig innblikk i hvem som kontrollerer verdens pengesystem, og derigjennom kan starte revolusjoner, er grev Spiridovitch i sin bok THE SECRET WORLD GOVERNMENT OR “THE HIDDEN HAND”. Han er også en av svært få som tør å ta navnet «Rothschild» inn i sin bok. Dersom du vil lese den, kan du laste den ned HER, i en mer lesbar og utskriftsvennlig versjon enn originalen.

Av norske forfattere vil jeg takke Per-Aslak Ertresvåg, spesielt for hans bøker «Makten bak makten» og «Sov, mitt lille Norge», som var til veldig stor hjelp i mine første seriøse forsøk på å forstå hva som skjer. Dessuten vil jeg takke Ramm og Setsaas for det enorme arbeidet de la ned i sin bok «Gro-Gate». Dessverre valgte myndighetene, sikkert med god grunn for seg selv, å båndlegge denne boka i 60 år. Men det nytter ikke mye å båndlegge ting i våre dager, nå som vi foreløpig har et fritt Internett. Boka har surret rundt på Internett de siste årene, og nå er det lagd en versjon av den som er lettere å lese og søke i, for ikke å snakke om hvor mye lettere den er å skrive ut. Den nye PDF-versjonen finner du HER.

Så har vi den boka som virkelig har fått meg til å se hvordan dette nettverket er satt sammen og hvordan det utøver sin makt, uavhengig av hvem som offisielt er valgt til å lede et land. Douglas Reed har gjort en kjempejobb med denne boka, men som med så mange andre som kommer maktens irrganger for nær, var det ingen forleggere som turte å gi ut hans bok da den var ferdig i 1956. Først etter hans død i 1978 ble det nytt liv i hans gamle, nedstøvede manuskript, og det ble funnet noen som ville gi den ut. Nå er den en del av Internett, og hvem som helst kan lett finne fram boka ved å søke etter den. Den er også utgitt på dansk. Siden jeg anser denne boka som veldig viktig når det gjelder å komme helt ned til røttene på ugresset, har jeg tatt på meg den frivillige jobben med å lage en norsk versjon, og kommer til å legge ut et nytt kapittel med et par dagers mellomrom, og sannsynligvis samle alle artiklene i en pdf-utgave så snart jeg er ferdig. Boka heter «The Controversy of Zion», og den er selvsagt svært omstridt. Den handler om de tingene vi er lært opp til aldri å snakke om. voltaire_thumb.jpgDet får meg til å tenke på noen ord Voltaire blir gitt «skylden» for: «Vil du forstå hvem som hersker over deg, så finn ut hvem du ikke har lov til å kritisere.»

Det får meg til videre å tenke på George Orwells bok «1984», der han skrev: «Den som kontrollerer fortiden kontrollerer fremtiden; den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden.»

Jeg vil også gi en veldig stor takk til Jostemikk, som ikke finnes redd for å rote rundt i den skjulte møkka. Han har gjort et solid gravearbeid, og er et menneske som leter etter sannheten. Vi trenger mange slike. Han har en kapasitet langt over min, og det er ikke alltid jeg klarer å følge hans tempo. Han vet at 2+2=4.

Boka til Douglas Reed går så langt tilbake som år 458 f.Kr., og jobber seg møysommelig gjennom hendelser fram til året da han avsluttet boka, 1956. Det er kanskje ikke alt han skriver som jeg er like enig i. Det har også kommet fram nytt stoff som ikke var tilgjengelig for ham den gangen han avsluttet boka si. Det absolutt viktigste med boka, er at den gir en dypere forståelse av hva som har skjedd, og hvordan disse skjulte kreftene kom seg inn i styre og stell i hele den vestlige verden, og derigjennom kunne presse fram de tiltak og handlinger de ønsket – og også de ønskede kriger.

Boka er ingen anti-semittisk bok, selv om «de andre» selvsagt vil påstå det. (Et tåpelig uttrykk i dag, siden det finnes så få semittiske «jøder», om noen i det hele tatt. Jødene er i dag ingen rein rase, selv om de til alle tider har kjempet for at det skulle være slik, de er medlemmer, tilhengere og tilbedere av en svært gammel «Lov».) Reed fordømmer overhodet ikke den vanlige hverdagsjøde, tvert imot skriver han slik at jeg har begynt å få medfølelse med dem, når jeg tenker på hva slags regime så mange av dem har levd under gjennom tidene. Deres egne ledere har nektet dem retten til et godt liv i samarbeid med verdens øvrige befolkning, og de ble fortalt at det var de som var herrefolket. Mange av dagens «jøder» støtter heller ikke sionistene og deres misgjerninger.

Det er den jødiske politikken vi skal passe oss for, for den bygger på deres egen «Lov», og det er en lov fylt av hat, rasediskriminering, hevn og et uslokkelig begjær etter å herske over verden. De mener at det er de som er Guds utvalgte, og vi andre er til for å utnyttes som deres slaver (noe vi synes å akseptere). Det kan virke som om «jødenes» tid i Babylon, og den erfaringen og kunnskapen de høstet der, vil forfølge oss for alltid.

For noen vil det sikkert finnes overraskelser i boka, f.eks. om hvilken negativ påvirkning dette folkeslaget i Khazaria senere fikk for vår verden etter at deler av folket konverterte til judaismen rundt midten av det 8. århundre. Hva var det egentlig som skjedde den gangen? Var det en eller flere rabbinere som tok seg inn i Khazaria og bygde opp sin egen flokk under «Loven» ved å love landets ledere stor makt? Det er vanskelig å finne svar på dette spørsmålet, men det kan være at jeg bare ikke har funnet svaret ennå. Det er kanskje ikke så merkelig at de østjødene som i dag styrer i Ukraina, ønsker landet tilbake (og bli kvitt russerne, eller gjøre dem til Ukrainas palestinere), og også få tilbake Krimhalvøya, for en gang i tiden var det jo deres områder, men siden de ikke kunne leve i fred, endte det med at de ble slått i krig. Kanskje de ser på disse områdene som sitt forjettede land? De er godt støttet av andre sionister, som f.eks. den rike George Soros, som har investert store summer på å skape opprør og gi støtte til de «riktige» i Ukraina. Israel har kanskje blitt for lite, og i tillegg har det vel tatt litt vel lang tid å få utvidet Israel til et Stor-Israel.

Den første tredjedelen av boka tar for seg det «religiøse» bakteppet, og så blir vi ført inn i den politiske verden og hvordan Vesten har blitt og blir styrt gjennom svært sterke organisasjoner som sionistene har stått bak, der det første målet var Israel. Statsministre og presidenter var som lett formbar leire i deres hender. Så fikk de sitt Israel, på arabernes bekostning, men deres makt over Vesten består, for det endelige målet er jo en verdensregjering som de selv styrer.

Allikevel finnes det vanlige mennesker som tror på globaliseringspolitikken vi drives av i vår tid, og at den vil være bra for dem. De tror på propagandaen som spiller på deres snillhet og vilje til å gjøre «godt» og «riktig».

Hvert kapittel vil bli et nytt innlegg, men det vil bli lagt linker til de nye innleggene i det innlegget du leser nå. Og som sagt: Alt vil til slutt samles i én pdf-fil.

Kapittel 1 – Begynnelsen på affæren

9 tanker om “Innledning til Reeds bok”

  1. Aldeles fantastisk, og et supert tiltak for å spre reell historisk kunnskap, Ingrid! Takk!

      1. Jeg vet ikke … derfor spør jeg.
        Forslag: Ondskap er når et individ eller en gruppe individer gleder seg over – nyter – å tilføre mennesker eller dyr lidelse mot deres vilje, eller gleder seg over å utøve skade eller hærverk mot natur eller hva andre mennesker har skapt. ?

  2. Ondskap på et personlig nivå kan stadig oppstå, spesielt hvis to eller flere av samme oppfatning slår seg sammen, da får vi vel det vi i hverdagslivet kaller «mobb» og «mobbing».

    Ondskap kan også settes i system, gjennom politikk og/eller politisk påvirkning, og da har den påvirkning på langt flere. Ondskap behøver ikke være personbasert, den kan også oppnås gjennom f.eks. byråkratiske påvirkninger, der mennesket til tider ikke lenger ses på som et menneske, men bare en del av et system, uten egen menneskelig verdi.

    Sannsynligvis tenker ikke de største oligarkene seriøst igjennom om de skader mennesker eller ikke, de vil nok bare se det de står for fra en valgt positiv side, den økonomiske, og til og med påstå at de utelukkende er et gode for de som arbeider for dem på ett eller annet nivå. Allikevel har de ødelagt livene til veldig mange mennesker på sin vei til toppen, eller på den mer strake veien der de trygger sin nedarvede pengemakt.

    Er det ondt eller godt at nasjon etter nasjon har blitt satt i en økonomisk gjeld så dyp at de fleste neppe vil komme ut av den, og dermed blir nikkedukker for de som sitter med pengemakten?

    Ja, hva er godt – og hva er ondt? Ofte kan det vel komme helt an på personlige oppfatninger. Noen dyrker djevelen, og finner det godt, mens andre frykter djevelen, og ser på ham som rein ondskap. De som ønsker godhet blant mennesker vil selvsagt ikke vil se på djevelen som noe annet enn ondt. Menneskehetens største ønske tror jeg må være ønsket om fred.

    Hvilke oppfatninger den enkelte av oss har av godt og ondt vil selvsagt variere pga. hver enkeltes tro og oppfatninger (utdanning, grupper de er med i, osv.). Men å være rasistisk og se på andre menneskegrupper som mindreverdige ut fra at de ikke er OSS, og gjerne utrydde dem, det ser jeg på som ondt. Judaismen ser på andre enn dem selv med dyp forakt, og det er ondskap – i mine øyne. Og da får vi brått en folkegruppe som i seg selv står for ondskap gjennom sine nedarvede lover som de er pålagt å leve etter.

    Man kan kanskje si som buddhaen sa i sin Første Livets Lov: «Av godt vil det komme godt, og av ondt vil det komme ondt». Så man kan kanskje si at alle bør jobbe for det gode, problemet er bare at for øyeblikket er det ondes makt i verden tydeligvis kraftigere enn det godes makt. Vi er i en veldig ubalanse, noe mange prøver å forlyste seg bort fra for å slippe å tenke nærmere over det, og hvorfor det er slik. Vi bør i utgangspunktet ha respekt og omtanke for ALT liv som er med på å forme en verden der det er godt å være menneske.

  3. Etter hvert som man leser kapitlene i Reeds bok, vil man bedre forstå også kommunismens makt på 1900-tallet. Tidligere har jeg laget et innlegg om J. Edgar Hoover, og der har jeg noen sitater fra uttalelser han har kommet med. I forbindelse med Reeds bok, synes jeg sitatet under passer svært bra. Her snakker han om de virkelige kommunistene:

    The menace of communism in this country will remain a menace until the American people make themselves aware of the techniques of communism. No one who truly understands what it really is can be taken in by it. Yet the individual is handicapped by coming face to face with a conspiracy so monstrous he cannot believe it exists. The American mind simply has not come to a realization of the evil which has been introduced into our midst. It rejects even the assumption that human creatures could espouse a philosophy which must ultimately destroy all that is good and decent. – Elk Magazine 1956. (Min uthevelse.)

    1. Takk for kommentaren, Flettfryd.

      Det er mange som har studert hva ondskap er. En av de bøkene som står på leselista mi og skal leses – bare jeg får tid – er «Political Ponerology» av Andrew M. Lobaczewski. Forordet er skrevet av Laura Knight-Jadczyk. Jeg har den lastet ned på Kindle, men det er det med å ha tid nok … og i hvilken rekkefølge man prioriterer stoffet. Boka har også kommet ut i en redusert versjon, med forord og innledning og så vidt en start. Dersom noen har interesse av den, kan den lastes ned gratis HER.

      Så langt har jeg ansett det som prioritert å finne ut hvem de onde er, for da vet jeg hvem jeg kan angripe i det jeg skriver. Kanskje bortkastet, for mine meninger vil aldri nå fram til de det gjelder, og om de hadde gjort det, ville de ikke forstått hva jeg snakket om, for de lever i sin egen verden der deres egen ondskap ikke når dem. Men jeg håper at det jeg legger ut kan hjelpe andre til en viss forståelse av hva som egentlig skjer. Det er vel umulig for ett menneske å dekke alle områdene av ondskapen, men jeg gjør som best jeg kan 😉

      Den artikkelen VT har lagt ut i linken din, er egentlig ganske snau. De har flere artikler om emnet på sott.net.

      Et eksperiment som har fascinert meg, er Philip Zimbardos «Stanford Prison Experiment», for det ga meg et svar på hvor lette vi mennesker, under de rette vilkårene, er å dirigere til å gjøre handlinger vi ellers ikke ville ha drømt om å gjøre. Zimbardo hadde også et annet prosjekt, «The Lucifer Effect», men den har jeg ikke sett på enda.

      Den ondskapen vi ser hos oss vanlige mennesker, er liten i forhold til den ondskapen de utviser, de som har fått stor makt. De lever egentlig ikke i samme verden som vi vanlige dødelige, og det er vel derfor ondskap ikke bekymrer dem, selv om det til tider kan virke som om de kjemper seg i mellom for å være ondest. 😉

      Når det gjelder å forstå hvor autoritetstro vi vanlige mennesker egentlig er, vil jeg anbefale boka til Bob Altemeyer:»The Authoritarians». Den kan lastes gratis ned herfra.

Det er stengt for kommentarer.