Mitt første innlegg på denne bloggen ble lagd i inspirasjon fra Niels Chr. Geelmuyden. Han har en penn jeg har veldig sansen for, og passe ironisk i tonen. Han treffer mål på en så elegant måte.

Nå vil jeg ta for meg en artikkel han hadde i Aftenposten 5. aug. 2007, og  som jeg tilfeldig snublet over i dag. Bare tittelen i seg selv er nok til å vekke interessen hos meg:

Tankeløshetens tid

Starten sier det meste i få ord:

HELLER DØ ENN TENKE.
Folk tjorer livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet.

Det neste avsnittet handler om hvor enkelt det er å la være å tenke:

Idrett og tenkning uforenlig.
Det er grunn til å frykte at tallet ikke er gått oppover siden den gang. Noe av grunnen til at idrett er grenseløst populært blant nordmenn, består formodentlig i at det er uforenlig med tankearbeid. Antagelig er dette også forklaringen på at stat og kommune pøser enorme pengesummer inn i idretten.Samfunnet kan ikke fordra folk som tenker egne tanker. […]

Er det noen som har forsøkt å tenke dypere tanker mens de følger med på en spennende og viktig fotballkamp (eller andre konkurranser for den saks skyld)? Ja, selvsagt trenger mennesker avkopling, men hvorfor må avkopling så ofte skje i forbindelse med konkurranse mellom mennesker? Gir det en god avslapning? Personlig betviler jeg det, for jeg har sjelden sett folk så opphisset og sinte som når noen gjør en feil i en fotballkamp, enten det er dommeren eller en av spillerne. På meg virker det som om slik konkurranseidrett kaller mer på høyt blodtrykk og stress enn en avslapning. Men en avkopling kan det kanskje kalles, men en avkopling fra hva? Dersom man ikke tenker nevneverdig i det daglige liv, trenger man da en avkopling fra tanker? Eller trenger man rett og slett slik underholdning nettopp for å slippe å tenke?

Selvstendig tanke har også en tendens til å ende opp som en straff. Det tryggeste er å tenke akkurat slik vi er ment og opplært til å gjøre.

Kan det å ha tanker bli en diagnose?

Selv ble jeg for noen år siden sendt til et ayur-vedisk senter på Mesnali hvor de hadde spesialisert seg på oljeklystér. Det var redaksjonen i Kapital som hadde fått tilbud om innvortes renselse, og jeg ble utpekt som verdig trengende.Det ble på alle måter en annerledes smøringstur. Den danske legen som tok meg imot, undersøkte min puls, min tunge og mine pupiller, før han trakk sin slutning. “Du har tanker,” sa han. Aldri før har jeg hørt sykdommens sanne navn uttalt så direkte.

Tenkningens tiggerstand
[er] påfallende ofte ensomme og utenforstående eksistenser.En av dem heter Arild Haaland. Han sier at han utgir bøker av samme grunn som hunder skvetter vann på telefonstolper. Han gjør det mest for å vise at han har vært innom. En dikter har fastslått at vi lever i et land hvor ordførerne leser Asterix og uteliggerne leser Dante. Salgsstatistikken er utvetydig. Folk kan ikke fordra bøker med tilløp til tankeinnhold. De vil ha sladreblader, drapsgåter og Eli Hagen.

Så noen ord om det absurde grunnpremisset:

Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har – til å kjøpe ting vi ikke trenger – for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år.

Jeg vil på det varmeste anbefale at hele hans kronikk leses:
Tankeløshetens tid

Share on Facebook