Noen trenger mindre søvn enn andre

– Det ligger i muterte gener, og avgjør hvor mye søvn du trenger. Selv har jeg alltid levd i oppfattelsen av at voksne mennesker trenger sine 8 timer med god nattesøvn – nå forstår jeg litt mer om hvorfor noen klarer seg med langt mindre. Noen har kalt det nyoppdagede genet for “Thatcher Gene”, siden Margaret Thatcher kunne klare seg med bare fire timer søvn om natten. Det er lett å se for seg hvordan dette kan påvirke parforhold der den ene har dette muterte genet mens den andre ikke har det.
Fortsett å lese Noen trenger mindre søvn enn andre

Hva slags laks ønsker DU å spise?

“Oslo By”, v/Joacim Lund, har i dag en interessant artikkel om hva slags laks folk foretrekker å spise. Villaks er vanskelig å få tak i fra våre butikkers etter hvert så innsnevrede merke- og varemangfold, der laks er laks, mel er mel og melk er melk, og voldsom sprøyting av grønnsaker ikke spiller noen rolle. Allikevel er det flere og flere kunder som ønsker seg mer spiseverdig mat, og vi får håpe de få butikk-kjedene vi har i Norge til slutt vil lytte til sine kunder. Det er ikke bøndenes vilje til å produsere kvalitet det står på.

Tilbake til “Oslo By”. De har tatt under kniven “Kjerringa mot strømmen”, vår fiskeriminister som svømmer i motsatt retning av hva flere og flere ønsker i dag. Fortsett å lese Hva slags laks ønsker DU å spise?

Biologisk krigføringsforskere i EBOLA-sonen

Jon Rappoport har mange spørsmål i forbindelse med EBOLA-utbruddet.

    “Dette er et rop om en øyeblikkelig, gjennomgående og uavhengig undersøkelse av forskerne ved Tulane University (se her og her) og deres samarbeidspartnere ved Fort Detrick (USAs biokrigsførende program), og som har operert i Vest-Afrika gjennom de siste årene.”

Her er noen av spørsmålene han stiller:

  • What exactly have they been doing?
  • Exactly what diagnostic tests have they been performing on citizens of Sierra Leone?
  • Why do we have reports that the government of Sierra Leone has recently told Tulane researchers to stop this testing?
  • Have Tulane researchers and their associates attempted any experimental treatments (e.g., injecting monoclonal antibodies) using citizens of the region? If so, what adverse events have occurred?
    Is this purely defensive research? Or as we have seen in the past, is this research being covertly used to develop offensive bioweapons?
  •  
    Les hele blogginnlegget her:
    What are US biowar researchers doing in the Ebola zone?

    Kiev fyrer opp til blodig borgerkrig

    Kiev-regimet fyrer opp til en blodig borgerkrig gjennom tvangsrekruttering av menn mellom 16 og 60 år.

      “30 juli ble seks busser stoppet i Lyubotin ved supermarkedet “ATB”, og halvannet dusin menn iført masker, og utstyrt med automatvåpen, gikk ut. Deretter gikk de inn på supermarkedet, og etter en stund førte de ut alle menn i alderen 18 til 60 år, førte dem ombord i busser, og tok dem med til ukjent sted.”

    Nå er den ikke-demokratisk valgte ledelsen i Kiev blitt desperate. Det som er aller mest skremmende er støtten de mottar fra USA og NATO. Et NATO der vi snart ser vår tidligere statsminister som leder.

    Les mer i artikkelen på SOTT.net:

    SOTT EXCLUSIVE: Kiev regime fuels bloody civil war with nationwide military recruitment drive

    Tanker rundt 17. mai

    I dag feirer vi 17. mai. For 200 år siden kom eidsvollsmennene fram til en egen norsk grunnlov, noe som markerte vårt lands vei til frihet og selvstendighet. De som ga oss denne grunnloven, var stort sett de privilegerte i Norge (bortsett fra en matros som ikke kunne lese), og som besto av adel, embetsmenn, rike kjøpmenn og storbønder. Den yngste deltakeren, Thomas Konow, var bare 17 år gammel.

    Niels Chr. Geelmuyden har en heller humoristisk gjengivelse av disse dagene på Eidsvoll. Her er noen sitater fra hans artikkel i Tønsberg Blad den 14.05.14:

    «Vi var beruset», fastslo eidsvollsmannen Gustav Peter Blom. Det må man ha lov til å tro. Ifølge Nicolai Wergeland ble delegatene tilbudt 1853 liter vin da de ankom Carsten Ankers gods på Eidsvoll i vårløsningen tiende april. De kunne sant å si behøve en oppstiver, da fleste var som rullet i søle og slam. Selv greven blant dem, Wedel Jarlsberg, så ut som en gjørmebryter. Knapt noen kunne se at han utsteg av en atten karats gullkaret og ikke av jordgamme.

    Og ikke alle rakk fram i tide:

    Forsamlingen skulle enes om mye på kort tid. Derfor har flere fremhevet det verdifulle ved at ingen nordlendinger rakk frem i tide.

    Kanskje var de ikke så enige allikevel?

    I en avsides bygning full av børst stuet man sammen 112 mannfolk som stort sett var vilt fremmede for hverandre. Oppgaven var å stable en grunnlov på bena så fort som mulig. Alle knep var tillatt. Mange startet dagen med øl og dram, eller madeira. Ondsinnede rykter ble satt ut om andre deltakere. Noen ble beskyldt for spionasje og forræderi, andre for korrupsjon.

    Selv salens veggpryd var de uenige om:

    Det første basketaket skulle illevarslende nok handle om salens veggpryd. Maleriet av kjærlighetsgudinnen Venus utfordret særlig representantene fra Vestlandet. De nedla krav om å få svineriet fjernet, og fikk sin vilje. Hvoretter salen ble dandert med granbar. Noe som fikk Blom til å føle at han overvar en likferd. Allerede i april noterte han i sin dagbok at forsamlingen besto av en tredjedel avsindige, en tredjedel usle kryp og en tredjedel bakvaskede ofre.

    Hvor gode kunnskaper og forutsetninger hadde egentlig disse 112 mennene? Heldigvis var det to av dem som hadde evnen til å være forutseende:

    Utsendingene hadde i hovedsak én ting til felles. Ingen hadde peiling på lovgivning eller statsstyre. En av delegatene, matrosen Even Thorsen, var til og med analfabet. Den som kunne mest var Norges eneste lensherre, Grev Wedel. Men forsvinnende få hadde interesse av å lytte til en greve. Man kan trygt si at det rådet en anti-adelig stemning. Falsen begeistret alle ved å frasi seg sitt adelskap, skjønt det kom som en overraskelse på de fleste at han var adelig i det hele tatt. Falsen og vennen Adler hadde vært så forutseende å nedskrive grunnloven under et vorspiel på Ås allerede i februar. Det må ha kommet som en overraskelse at det dokumentet de var samlet for å skape, allerede forelå. Med hensyn til styreform var forsamlingen ganske samstemt. Målet var å sikre maksimal makt til slike mennesker som de selv utgjorde. Det vil si drikkfeldige mannfolk i 40-årskrise, som fint kunne unnværes på sine respektive hjemsteder i seks uker.

    Vi fikk også en dansk konge, Christian Frederik.

    Noen husket midt i all viraken at det burde forfattes et brev med anmodning om å utnevne Christian Frederik til konge av Norge. Flere mente at Georg Sverdrup var den rette til å skrive brevet, men han skal ha vært i en sørgelig forfatning da oppfordringen ble fremsatt. Han klamret seg langflat til en bøtte og sa: «Dere får smøre sammen noe».

    Hvordan har det så gått med vår frihet? I de siste månedene fram mot 200-årsjubileet, og ikke minst i dag, har vi hørt så mange fagre taler der ordene frihet og demokrati stadig gjentas, de hamres inn i oss slik at de skal festes. Men hvordan står det egentlig til?

    Hvem er det som i realiteten styrer vårt lands politikk i dag? Spiller det noen nevneverdig rolle hvilke av våre 2 politiske grupperinger som styrer? Har vi selvråderett, eller må vi bøye oss for flere og flere europeiske og internasjonale avtaler som vi aldri fikk lov til å uttale oss om? Er det å privatisere samfunnsrettigheter og legge dem i hendene på globale selskaper et tegn på selvstendighet? I dag tjener disse selskapene godt på tjenester som for eksempel vann, elektrisitet, barnevern, ja, selv søpla vår. Hva skjedde egentlig med vårt samfunn?

    Ja, jeg elsker dette landet, og det er derfor jeg er bekymret for vår reelle frihet! Aldri har vi sett mørkere skyer på himmelen enn hva vi ser i dag, selv om himmelen akkurat nå er stort sett blå med strålende sol, og en lett gjennomtrengende vind.

    Den dagen klokkene ringer for meg, vil jeg i hvert fall vite at jeg gjorde hva jeg kunne for å advare om hva som ville og vil komme, helt fra vårt første EU-valg, selv om få lyttet. Vi er lært opp til å være så positive og velvillige til våre styresmakter at vi har mistet evnen til å få øye på de mørke skyene.

    Ha en riktig god 17. mai! Ha som mål at Norge igjen skal bli et fritt og selvstendig land. Hjelp oss å få tilbake det flotte samfunnet vi kunne ha vært i dag – et samfunn der grådighet, maktbegjær og gjeld er fjernet en gang for alle, der alle jobber for det felles gode, først da har vi et fritt land. Jeg velger å leve i troen på at dette kan være mulig!

    [whohit]tanker-rundt-17-mai[/whohit]

    Tanker, ideer og synsing