Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 4

Legg igjen en kommentar

Kapittel 4 – Lenkene smis

Den babylonske episoden var avgjørende i sine konsekvenser, både for den lille judeiske stammen den gang, og for den vestlige verden i dag.

I denne perioden oppnådde levittene ting som skulle få vedvarende betydning i folkeslagenes liv. De føyde fire bøker til Femte Mosebok og skapte således en rasebasert, religiøs, intolerant lov som, hvis den kunne tvinges igjennom, ville avskjære judeerne (jødene) fra resten av menneskeheten for tid og evighet. Ved eksperimentet i Babylon fant de på måter til å tvinge den gjennom, dvs. å holde deres tilhengere atskilt fra dem de bodde iblant. De vant seg autoritet blant dem som hadde tatt dem til fange, og til slutt «rev de deres hus ned» og «ødela det fullstendig». Eller, hvis det ikke skjedde i virkeligheten, så ga de denne versjonen av historien videre til en ettertid som aksepterte den, og som etter hvert begynte å se disse folk som en uimotståelig kraft. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 4 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 3

Legg igjen en kommentar

Kapittel 3 – Levittene og Loven

I løpet av de hundre år som fulgte etter assyrernes erobring av Israel, begynte levittene i Juda å samle den skrevne lov. I 621 f.Kr. frambrakte de Femte Mosebok og leste den høyt for folket i tempelet i Jerusalem.

Dette var begynnelsen til «den mosaiske lov», som Moses, hvis han noensinne har levd, aldri hadde kjent noe til. Det kalles den mosaiske lov, fordi den tilskrives ham, men autoriteter er enige om at den var skrevet av levittene, som så senere igjen og igjen lot Moses (og Jehova for den saks skyld) si det som passet dem. Dens rette navn skulle være «den levittiske lov» eller «den jødiske lov».

Femte Mosebok er for formell jødedom og sionisme, hva det kommunistiske manifest var for den ødeleggende revolusjon i vårt århundre. Den er grunnlaget for hva toraen (Loven) inneholdt i Det Gamle Testamente, som på sin side utgjør råmaterialet for Talmud, som igjen ble opprinnelsen til de «kommentarer» og kommentarer-til-kommentarer, som til sammen utgjør jødenes «lov». Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 3 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 2

3 kommentarer

Kapittel 2 – Israels endelikt

Omkring fem hundre år før hendelsen i 458 f.Kr., eller for nesten tre tusen år siden, endte den korte og problematiske forbindelsen mellom Juda og israelittene (Israels barn). Israel avviste troen på det utvalgte folk, som var begynt å ta form i Juda, og landet gikk sin egen vei. (Valget av navnet «Israel» til den sionistiske stat som ble etablert i Palestina i 1948, var en gjennomskuelig falsk påtatthet).

De begivenheter som førte til den korte, ulykkelige forening fant sted i de foregående århundrene. Moses’ mytologiske eller legendariske periode ble etterfulgt av tiden i Kanaan, der «Israel» ble den sterke, sammenhengende og gjenkjennelige helhet, den nordlige sammenslutning av de ti stammer. Juda (som Benjamins svært lille stamme sluttet seg til) var et lite høvdingdømme nede i sør. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 2 →

Reed: Kontroversen

Kontroversen – Kapittel 1

7 kommentarer

“Kontroversen om Zion”

Av Douglas Reed. Fullført 1956.

Kapittel 1 – Begynnelsen på affæren

(Se innlegget som er en innledning på denne serien.)

Den virkelige starten på denne affæren fant sted en dag i år 458 f.Kr. Dette tidspunktet når denne beretningen fram til i sitt sjette kapittel. På denne dagen frembragte den uanselige palestinske stammen, judeerne (som israelittene på det tidligere tidspunkt hadde tatt avstand fra), en rasistisk trosbekjennelse, og den nedbrytende virkningen på menneskenes forhold siden da har vært kraftigere enn sprengstoff eller epidemier. Dette var dagen da teorien om herrerasen ble satt opp som Loven. Fortsett å lese Kontroversen – Kapittel 1 →

Reed: Kontroversen

Innledning til Reeds bok

9 kommentarer

(Link til kapitlene etter hvert som de blir lagt ut)

Slik jeg ser det, er det umulig å forstå nåtida, for ikke å snakke om framtida, uten kunnskap om fortida. Menneskers liv har sjelden vært spesielt verdsatt som sådant, annet enn gjennom hva de kan tilføre av verdier, oftest til de som allerede har mer enn nok av rikdom. Å være det vi kaller «et ganske alminnelig menneske» har vel til alle tider vært en eller annen form for direkte og indirekte slaveri. Det har vel kun vært i små, selvstendige samfunn at et mer fritt liv kunne utvikle seg, så sant de ikke ble ledet av egoistiske diktatorer. Fortsett å lese Innledning til Reeds bok →

Historie, Konspirasjoner, Krig

Adam Weishaupt

2 kommentarer

Det har vært stille på bloggen min en stund nå. Det skyldes ikke at det ikke har vært mer enn nok å skrive om, men derimot at jeg har hatt svært mye å tenke igjennom den siste tiden. Det har vært så mange tanker at det har vært vanskelig å konsentrere seg om bare ett emne. Det er et kaos av informasjon, og det er ikke lett å finne sin vei gjennom dette kaoset og samtidig forsøke å skille løgn fra sannhet. Fortsett å lese Adam Weishaupt →

Konspirasjoner, Politikk/Økonomi, Samfunn

J. Edgar Hoover

7 kommentarer

J. Edgar Hoover er et menneske jeg har hørt mye om i løpet av mitt liv.  Han var sjef for FBI fra 1924 til 1972, samme år som han døde. Det er en virkelig lang tid. Det sies at grunnen til at han aldri ble avsatt, var at han satt på altfor mye informasjon om både presidenter og folk i Senatet og Kongressen, og andre med stor makt. Blant folk med stor makt synes det å være en gjenganger at moralen synker proporsjonalt med økende makt, og da sier det seg selv at lederen for nettopp FBI satt med informasjon om mektige folk som de selvsagt var livredde for at skulle komme ut, for det ville kunne ødelegge deres karrierer. Hoover var nok ikke en mann å spøke med. Sannsynligvis hadde han en forholdsvis manglende humor, for det var vel kanskje ikke humor man trengte mest av når man satt på så mange hemmeligheter om de mektige menn. Fortsett å lese J. Edgar Hoover →

Forskning, Litt av hvert, Samfunn

For dum til å forstå egen dumhet?

2 kommentarer

Det er hva Dunning-Kruger-effekten forteller oss beskrevet med følgende ord på norsk Wikipedia:

Mennesker har en tendens til å ha et overdrevet syn på egne evner på mange sosiale og intellektuelle områder. Dunning og Kruger mener at dette skyldes delvis at personer som er inkompetente på disse områdene også mangler metakognitive ferdigheter til å forstå at de er sosialt og intellektuelt inkompetente. De dokumenterte også hvordan svært kompetente personer feilaktig tror andre gjør det like bra som de selv. Etter å se resultatene på ferdighetstester, så justerer de oppfatningen sin egen innsats.

Gjennom 4 studier fant Dunning og Kruger at deltagere som tilhørte de nedre 25 % på humor-, grammatikk- og logikktester, grovt overvurderte sine testresultater og ferdigheter. De fant også ut at de som tilhørte øvre 25% var i den tro at andre gjorde det like godt på testene som de selv.

Dette er jo hva jeg lenge har hatt mistanke om, men det er jo greit å få det bekreftet gjennom forskning 😉

Artikkelen er langt mer utdypet på engelsk Wikipedia.

John Cleese har en video der han enkelt kommer inn på dette problemet, spesielt det med hvor vanskelig det er å vite hvor dum man selv er. Noen ganger trenger man humor for å holde ut med all kunnskap man etter hvert tilegner seg.

Sånn rent generelt er det kanskje mulig å si at politikere stadig viser en tendens til å overvurdere sitt eget kunnskapsnivå?

Helse, Samfunn

Farvel, Zalo!

Legg igjen en kommentar

Gjennom det meste av mitt liv har jeg brukt Zalo, og noen vaner setter seg så fast at du knapt tenker over dem. Mitt forhold til Zalo er omtrent som svært langvarige forhold forøvrig: man slutter å legge merke til de dagligdagse tingene som “alltid” har vært der.

Men plutselig klarnet mitt blikk, og jeg fikk øye på en varsel på flasken: en rød firkant på hvit bakgrunn med et stort utropstegn inni. Det vakte min nysgjerrighet, og jeg tittet nærmere på flasken. Da så jeg at det sto “ultra” på flasken, og “en dråpe er nok” (ha-ha!). De store trekkene var som normalt: Gul kork, gul merkelapp og grønt innhold, altså typisk for det jeg i flere tiår har tenkt på som vanlig Zalo. Så leste jeg hva som sto under varselfirkanten, og fikk et lettere hakeslepp: Fortsett å lese Farvel, Zalo! →

Ukategorisert

Når grådighet dreper seg selv

2 kommentarer

I dag så jeg en video som jeg synes symboliserer mye av hva som skjer i dag:

Slangen som i sin blinde grådighet spiser seg selv.

Her ser jeg for meg at slangen symboliserer dagens globale elite. Den har spist alt den har kommet over, og et stort antall av verdens befolkning befinner seg innenfor slangen, uten å forstå hvor de er, eller hvordan de skal komme seg vekk, eller i hvilken fare de befinner seg. Noen synes faktisk de har det bra, for de kan forlyste seg så mye de vil, både med sex, underholdning og konkurranser, noe som hjelper dem til å stilne sine tanker og “nyte livet”.

Så oppstår det et problem: Monsteret, slangen, har en stadig økende appetitt, men tilgangen har strammet seg til, siden slangen aldri har tenkt på å spare noe til dårlige tider, den har bare tenkt på å vokse og vokse, inntil den i sin blinde grådighet begynner å spise seg selv – for den må jo ha mer og mer!

På mange måter føler jeg at dette er punktet vi har kommet til. Vi som føler at vi står på utsiden og bivåner hendelsen, ser hvordan slangen har fått sin første revne. Vil de som er inne benytte anledningen til en ny sjanse? Eller vil de klamre seg fast uten ønske om frihet? Kanskje de ikke vet at det finnes en frihet uten grådighet, der forlystelser byttes ut med livsglede? Kanskje en slik fremmed tanke skremmer vettet av dem?

Hva skal vi som står på utsiden gjøre? Skal vi forsøke å redde noen? Eller skal vi stille glede oss over å se at vi nå snart kan nyte verden slik den var ment å være? Lar det seg i det hele tatt gjøre å reparere ødelagte menneskesjeler?

Jeg stiller bare spørsmålene, svarene overlater jeg til den enkelte.

Tanker, ideer og synsing